dc.contributor.advisor | Aune, Anne Grethe | |
dc.contributor.author | Wahlgren, Sanna Astrid Elisabeth | |
dc.date.accessioned | 2022-07-27T17:19:26Z | |
dc.date.available | 2022-07-27T17:19:26Z | |
dc.date.issued | 2022 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:110921428:51573654 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3008921 | |
dc.description | Full text not available | |
dc.description.abstract | Introduksjon
Håndhygiene er kjent som det mest effektive tiltaket for å bryte smittekjeden, og
dermed forebygge helseassosierte infeksjoner. Helseassosierte infeksjoner svekker
pasientsikkerheten, bidrar til lengre liggetid på sykehus og reinnleggelser, hvilket fører til
økte kostnader for samfunnet. I tillegg resulterer dette i et økt antibiotikaforbruk, som er en
bidragende faktor til resistensutvikling. Til tross for håndhygienens høye relevans i
helsesektoren, viser tidligere forskning at 100% etterlevelse sjelden forekommer i den
faktiske yrkesutøvelsen. Denne studien vil dermed kartlegge i hvilken grad helsepersonell på
sykehus utfører håndhygiene til rett tid.
Metode
Studien bruker en kvalitativ tilnærming med åpne strukturerte observasjoner av
håndhygiene. Observasjonene tok plass i løpet av fire dager, lokalisert på en medisinsk
avdeling på et universitetssykehus i Norge. 24 ansatte deltok i studien, og profesjonsrollene
inkludert er sykepleiere, sykepleierstudenter og helsefagarbeidere med daglig pasientkontakt.
Observasjonene foregikk med hjelp av observasjonsskjemaer basert på modellen ”my five
moments” utarbeidet av WHO.
Resultat
Total etterlevelse av håndhygiene på avdelingen var 76,8%. Best resultat ble oppnådd etter
pasientkontakt/kontakt med pasientens omgivelser, etter risiko for kontakt med kroppsvæsker,
og før ren/aseptisk teknikk. Lavest etterlevelse av håndhygiene opptrådde før pasientkontakt.
I tillegg fulgte deltakerne prosedyrene for håndhygiene i større grad etter hanskebruk, enn før
hanskebruk.
Konklusjon
Total etterlevelse av håndhygiene er for lav både i forhold til helseforetakets interne mål og
til seksjonsleders forventinger. Hvorvidt prosedyrene for håndhygiene følges i praksisfeltet
har konsekvenser både for pasienten, helsepersonell og samfunn. Det antas å være flere
utfordrende faktorer for god etterlevelse av håndhygiene. For å undersøke hvilke av disse som
påvirker den faktiske yrkesutøvelsen, må videre studier foretas. | |
dc.description.abstract | Introduction
Hand hygiene is known as the most effective measure to prevent health-associated
infections. Health-associated infections lead to impaired patient safety, but also
contributes to longer hospital stays and readmissions, which leads to increased costs for the
society. In addition, these results causes increased antibiotic consumption, which is a
contributing factor to resistance development. Despite the high relevance of hand hygiene in
the health sector, previous research shows that 100% compliance rarely occurs in the
actual professional practice. Therefore, this study will investigate how good healthcare
workers in hospitals are at following the procedures for hand hygiene.
Method
This study used a qualitative approach with open structured observations of hand hygiene.
Observations took place over the course of four days, located in a medical department at a
university hospital in Norway. 24 employees participated in the study, and the professional
roles included are nurses, nursing students and health care workers with daily patient contact.
The observations were carried out using a tool based on the model ”my five moments”
collected from WHO.
Result
Total compliance of hand hygiene in the department was 76,8%. Best results were achieved
after contact with the patient/after contact with the patients’ surroundings, after risk of contact
with body fluids and before clean/aseptic procedures. The lowest compliance occurred before
contact with the patient. In addition, compliance was better after using gloves, than before
using gloves.
Conclusion
Total compliance with hand hygiene is too low both related to the Infection control
department own goal and the manager's expectations. Whether the procedures for hand
hygiene are followed in the field of practice have consequences for patients, healthcare
professionals and society alike. There are believed to be a variety of challenging factors to
good compliance with hand hygiene. To investigate which of these affects the actual
professional practice, several studies must be carried out. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Etterlevelse av håndhygiene
- en kvantitativ observasjonsstudie
(FAGARTIKKEL) | |
dc.type | Bachelor thesis | |