«De vil jo så gjerne på skolen, men de får det ikke til»

Abstract

Dette forskningsprosjektet har hatt som hensikt å undersøke hvordan lærere og spesialpedagoger forstår fenomenet skolevegring, samt hvordan de erfarer arbeidet med å forebygge at elever i grunnskolen utvikler skolevegring. Problemstillingen for studien er som følger: «Hvordan forstås skolevegring av lærere og spesialpedagoger, og hvilke erfaringer har de med forebyggende arbeid knyttet til elever som viser skolevegring i grunnskolen?». Studien har et kvalitativt forskningsdesign, hvor det har blitt benyttet semistrukturerte intervju som datainnsamlingsmetode. Intervjudeltakerne består av tre lærere og tre spesialpedagoger i grunnskolen, som alle har erfaring med å jobbe med denne elevgruppen. Gjennom analyse og tolkning av datamaterialet har jeg kommet fram til fire hovedkategorier som dekker en felles essens av lærerne og spesialpedagogene sine refleksjoner og erfaringer med å forebygge skolevegring: «forståelse», «å være tidlig ute», «å tilrettelegge skolehverdagen» og «å fremme de gode relasjonene».

Kategorien «forståelse» viser at deltakerne hadde en tilnærmet lik oppfatning av begrepet skolevegring. De beskrev en elevgruppe som har lyst å være på skolen, men at de av ulike grunner ikke får det til. De forsto skolevegring som et komplekst fenomen, hvor årsaker ofte er et samspill mellom skole, hjem og sårbarhet hos eleven selv. Den neste kategorien, «å være tidlig ute», handler om deltakernes erfaringer med å være tidlig ute dersom det er mistanke om skolevegring, for å forebygge at eleven skal få et høyt skolefravær. For å kunne være i forkant av en eventuell problemutvikling fremhevet deltakerne å være bevisst på tidlige tegn, slik som fraværsmønster, somatiske plager og innadvendthet i sosiale situasjoner. Den tredje kategorien dreier seg om «å tilrettelegge skolehverdagen». Deltakernes erfaringer pekte på viktigheten av å tilrettelegge skolehverdagen etter elevens behov og forutsetninger. De opplevde at denne elevgruppen ofte trenger trygge rammer og forutsigbarhet rundt seg. Deltakerne erfarte at forutsigbarhet bidrar til å redusere usikkerhet i skolen, samt øke opplevelsen av trygghet. I tillegg ga deltakerne uttrykk for at det var nødvendig å redusere stressnivået til elevene og bidra til gode mestringsopplevelser. De fremhevet det å senke kravene i ulike situasjoner, fag og aktiviteter som eleven opplever er vanskelige, slik at eleven får gode muligheter til å mestre sine omgivelser. Den siste kategorien handler om «å fremme de gode relasjonene». En viktig faktor for å lykkes med det forebyggende arbeidet opplevde deltakerne var å etablere gode relasjoner. Dette innebærer både lærer-elev relasjoner, elev-elev relasjoner og skole-hjem relasjoner. Deltakernes erfaringer viste til både utfordringer og muligheter knyttet til relasjonsarbeidet.

This research project has aimed to investigate how teachers and special educators understand the phenomenon of school refusal, as well as how they experience the work of preventing pupils in primary schools from developing school refusal. The thesis question for this study is as follows: «How does teachers and special educators understand school refusal, and what experiences do they have with preventive work related to students who show school refusal in primary school? ». The study has a qualitative research design, where a semi-structured interview has been used as a data collection method. The interview participants consist of three teachers and three special educators in primary school, who all have experience of working with this group of pupils. Through analysis and interpretation of the data material, there have been established four main categories that cover a common essence of teachers and special educators' reflections and experiences in preventing school refusal: «understanding», «early intervention», «to facilitate school life» and «to promote good relations».

The category «understanding» shows that the participants had a similar perception of the concept of school refusal. They described a group of pupils who want to go to school, but that for various reasons they cannot. They understood school refusal as a complex phenomenon, where the causes are often an interplay between factors in school, home, and vulnerability in the pupil itself. The next category, «early intervention», is about the participants' experiences of being out early if there is a suspicion of school refusal, to prevent the pupil from having a high school absenteeism. In order to be at the forefront of any problem development, the participants emphasized being aware of early signs, such as patterns of absence, somatic ailments and introversion in social situations. The third category is «to facilitate school life». The participants' experiences pointed to the importance of adapting everyday school life according to the pupil’s needs and prerequisites. They experienced that this group of pupils often need a safe framework and predictability around them. The participants experienced that predictability helps to reduce uncertainty in school, as well as increase the experience of security. In addition, the participants expressed that it is necessary to reduce the stress level of the pupils and contribute to good mastery experiences. They emphasized lowering the requirements in various subjects and activities that the pupil experiences as difficult, so that the pupil has good opportunities to master its surroundings. The last category is «to promote good relations». An important factor to succeed with the preventive work, the participants experienced was to establish good relationships. This involves teacher-pupil relationships, student-pupil relationships, and school-home relationships. Their experiences referred to both challenges and opportunities related to the relationship work.