Equal Individuals into Unequal Roles? A discourse analytical perspective on equality and inclusion in Norwegian governmental education policy
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3008721Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Utgangspunktet for dette prosjektet er motsetningene mellom hvordan utdanning anses som basert på idealet om likhet, og utdanning som en sentral faktor i reproduksjonen av sosiale skillelinjer. Denne motsetningen er interessant for å undersøke hvorvidt en tilsynelatende konsensus om likhet i utdanningspolitikken, på tvers av politiske partier, kan anses som å dekke over ulike og motstridende forståelser av sosial inkludering. I dette prosjektet undersøker jeg den statlige diskursen om Likhetsskolen og målet om sosial inkludering. Problemstillingen spør hvilke typer retorikk som kan identifiseres i styringsdokumenter om utdanning, og hvorvidt disse reflekterer motstridende syn på likhet og inkludering. Problemstillingens relevans forstås opp mot økt sosiologisk og pedagogisk kritikk mot dagens utdanningspolitikk, i tillegg til forskning som viser økning i psykiske problemer og prestasjonspress blant norske barn og unge.
Datamaterialet jeg baserer prosjektet på er to sentrale stortingsmeldinger om tidlig innsats og inkludering i utdanning, i tillegg til Overordnet del av læreplanen fra 2020. Stortingsmeldingene er differensiert innenfor en tidsramme fra 2006 til 2020, og mellom venstre- og høyreorienterte regjeringer (her representert gjennom Stoltenberg-regjeringen og Solberg-regjeringen).
Metodisk bygger prosjektet på inspirasjon fra Michel Foucault og kritisk diskursanalyse. Det innebærer å utfordre hvordan en virkelighet om utdanning, kunnskap, likhet og inkludering settes frem i disse dokumentene. Det innebærer videre et forsøk på å avdekke hvordan dagens diskurser om utdanning gjør noe mer enn å beskrive idealene og målene som ligger til grunn for utdanningssystemet som en velferdsintitusjon. Prosjektets teoretiske rammeverk er i tråd med mitt metodiske utgangspunkt inspirert av kritisk teori og poststrukturalisme. Her er jeg interessert i maktens performative karakter. Jeg bygger på Foucaults teoretisering om makt, subjektivitet og governmentality, i sammensetning med Axel Honneths teori om makt og anerkjennelse. Det teoretiske rammeverket trekker også på bidragene til David Grusky og John Meyer, som utgjør et viktig bakteppe for å forstå fenomenet likhet og internasjonalisering av utdanningspolitikken.
Mine funn viser at likhet og inkludering som sentrale utdanningspolitiske verdier kommuniseres gjennom flere og tidvis motstridende retorikker. På den ene siden er likhet og inkludering beskrevet som idealer, basert på ethvert individs iboende verdi og respekt. På den andre siden er muligheten til å bli sosialt inkludert og anerkjent nært knyttet til hvorvidt eleven mestrer utdanningssystemet og evner å mobilisere sine kapasiteter. Implikasjonene av dette prosjektet er derfor at det er arbeid som gjenstår for å fullstendig kunne forstå hvordan utdanningspolitiske diskurser har maktfulle konsekvenser for hvorvidt barn og ungdom opplever anerkjennelse - når de plasseres i et utdanningssystem som i økende grad formes av en retorikk om å gjøre barn kapable til å være sin egen lykkes smed. The starting point of this thesis is the duality between education perceived as based on the ideals of equality, and education as a continuous factor in reproducing social divisions. Within this duality resides an interest to investigate how a consensus on equality in educational policies across the political spectrum can be argued to cover up different and contradicting understandings of social inclusion. In this project I examine governmental discourses on equality in education and the aim towards social inclusion. My research question is centered on what types of rhetoric that are apparent in governmental documents on equality in education, and how they reflect contradicting relations between equality and inclusion. The relevance of the research question is drawn in line with an increased body of sociological and pedagogical criticism towards national developments in education policy. I also point to social research on rises in mental health issues and achievement pressure among Norwegian youth.
The data material I base my project on is two central Norwegian governmental white papers on early intervention and inclusion in education, in addition to the regulative Core Curriculum. The white papers are differentiated between the time-frame of 2006-2020, and between governmental periods of left- and right governments (here represented by the Stoltenberg Government and the Solberg Government).
Methodologically I draw on inspiration from Michel Foucault and critical discourse analysis. I seek to challenge the reality of education, knowledge, equality and inclusion that is put forward in these documents, in an effort to reveal how educational discourse do something more than describe the ideals and goals of education as a welfare institution. My theoretical framework is in line with my methodology inspired by critical theory and poststructuralist, interested in the performativity of power in modern society. I turn to Foucault’s notion of power, subjectivity and governmentality, accompanied by Axel Honneth’s theory on the power of recognition. My theoretical framework also draw on the contributions of David Grusky and John Meyer, as they make up an important background for understanding the concept of equality and the internationalization of education policies.
My findings show that the values of equality and inclusion is communicated trough several and at times contradicting rhetoric. On the one hand, equality and inclusion are put forward as ideals, premised on the inherent value and respect each individual possess. On the other hand, the opportunity to be included and recognized in society is closely linked to mastering education and the pupils’ ability to mobilize their capacities and conduct themselves as resilient individuals. The implication of my study is that there is work to be done to understand how educational discourses have powerful consequences on the possibilities for children to obtain social value when placed in an educational system with an increased focus on making children the entrepreneurs of their own success.