Motivasjon til fysisk aktivitet blant pasientar med depresjon

Abstract

Bakgrunn: Depresjon er ein av dei mest utbreidde psykiske lidingane i verda, og blir rekna som ein viktig årsak til uførheit. Fysisk aktivitet har fleire gunstige helseeffektar på både den fysiske og psykiske helsa, og er solid dokumentert som behandlingsmetode ved depresjon. Trass denne kunnskapen syner forsking at fysisk aktivitet blir nytta for lite i behandlingssamanheng. Det kan opplevast særs utfordrande for sjukepleiar å motivere denne pasientgruppa til fysisk aktivitet. Hensikta med oppgåva er å belyse korleis sjukepleiar kan fremje motivasjon for fysisk aktivitet i behandling av pasientar med depresjon.

Metode: Litteraturstudie basert på ni kvantitative og kvalitative forskingsartiklar. Anna aktuell faglitteratur og pensumlitteratur har saman med dei utvalde forskingsartiklane danna grunnlaget for å svare på problemstillinga.

Resultat: Både pasientar med psykiske lidingar og helsepersonell identifiserer fleire positive helsefordeler ved utføring av regelmessig fysisk aktivitet. Mange pasientar opplever derimot fleire individuelle motiverande faktorar og barrierar kring utføring av fysisk aktivitet. Indre motivasjon ser ut til å vere viktig for å vedlikehalde regelmessig fysisk aktivitet hjå pasientar med depresjon.

Konklusjon: Mangel på motivasjon er karakteristisk for pasientar med depresjon, samstundes er motivasjon avgjerande for å vere regelmessig fysisk aktiv. Det vil vere viktig at sjukepleiar skapar eit behovsstøttande miljø som bidreg til å tilfredsstille dei tre medfødde psykologiske behova for autonomi, kompetanse og tilhøyrsle. Dette føreset eit menneske-til-menneske forhald prega av tryggleik og tillit. Dessutan er kunnskap om barrierar, preferansar og motiv naudsynt for å forstå handlingane til pasientgruppa.

Nøkkelord: depresjon, fysisk aktivitet, motivasjon, sjølvbestemmelsesteorien

Background: Depression is one of the most common mental disorders worldwide and is considered an important cause of disability. Physical activity has several beneficial health effects and is proven to be an effective treatment method for depression. Despite this knowledge, physical activity is used far too little to promote health among patients diagnosed with depression. The aim of this study is to shed light on how nurses can contribute to patients with depression experiencing increased motivation for physical activity.

Method: Literature study based on nine quantitative and qualitatively relevant research articles. Together with the selected research articles, other current academic literature and curriculum books have formed the basis for answering the thesis question.

Results: Both patients and healthcare professionals identified several positive health benefits of performing regular physical activity. Patients with psychiatric disabilities seem to experience several individual motivating factors and barriers to performing physical activity. Internal motivation seems to be important for maintaining regular physical activity in patients with depression.

Conclusion: Lack of motivation is characteristic with depression, at the same time motivation is crucial to be regularly physically active. Nurses should create a need-supportive environment that helps to satisfy the universal psychological needs for competence, connection, and autonomy. This led to a human-to-human relationship characterized by safety and trust. In addition, knowledge of barriers, preferences and motives is necessary to understand the actions of the patient group.

Keywords: depression, physical activity, motivation, self-determination theory