2 ulke skoler - Ulike holdninger?

Abstract

Gjennom denne masteroppgaven har jeg forsøkt å svare på 2 ulike problemstillinger. Den første problemstillingen er: Hvordan kommer holdninger til flerkulturelle fram i elevtekster i samfunnsfag? For å kunne svare på denne problemstillingen har jeg samlet til sammen 36 elevtekster fra 2 ulike skoler innad i Trondheim Kommune. Jeg samlet elevtekstene ved 2 skoler som ligger i ulike bydeler og en hypotese om at andelen med flerkulturell bakgrunn med røtter i et annet land enn Norge kom til å være høyere ved skole 1 enn skole 2. Andelen ved skole viste seg å være 29% ved skole 1 og 9% ved skole 2. Gjennom systematisk gjennomgang av elevtekstene laget jeg koder og kategorier. De induktivt konstruerte kategoriene som representerer spennet i elevtekstene, er:

1. Synet på majoritetsbefolkningen i Norge som minoritetens frelser. 2. Elevens krets 3. Primitive barbarer 4. Frykt for at den norske kulturen skal forsvinne 5. Flerkulturell læringsarena 6. Global likeverd

Gjennom en presentasjon og drøfting av hvordan de ulike kategoriene svarer jeg på problemstilling 1.

Gjennom et teoretisk rammeverk der jeg sentralt har Allports kontaktteori som en overordnet tanke. Jeg ønsket å se om jeg kunne se spor av at kontakt kan ha positive ringvirkninger i en skolekontekst. Allport (1979) fremhever jobbkontakt som en egnet kontaktform for å måle redusering av fordommer, da deltakerne da har lik status i kontakten, jobber sammen mot et felles mål, og at kontakten er støttet av en autoritet. Jobbkontakten er også i liten grad preget av selvseleksjon. Jeg tenkte derfor at klassekonteksten stemmer godt overens med denne kontaktformen da elevene til viss grad har lik status (elev), jobber mot et felles mål (gode karakterer) og er støttet av en autoritet (lærer/lovverk). Da jeg ikke tester kontakthypotesen, men ønsker å undersøke holdninger som elever selv skriver ned, valgte jeg også å koble på orientalisme og postkoloniale studier som teoretisk rammeverk.

Problemstilling 2: Hvilke forskjeller er det i holdningene til flerkulturelle i en forholdsvis homogen elevgruppe kontra en i større grad flerkulturell elevgruppe? For å kunne svare på denne problemstilling tok jeg utgangspunkt i at de kategoriene jeg har identifisert representerer holdningene elevene har slik de har kommet fram i elevtekstene. Etter en sammenligning av antallet kategorier i de ulike datasettene og diskutert hvordan det hang sammen kom jeg fram til følgende: Elevgruppa med størst grad av kontakt med flerkulturelle med røtter fra ulike deler av verden bruker egne erfaringer til positive generaliseringer av flerkulturelle. Det kan også se ut som at kontakt kan være en faktor som demper de mest innvandringsfiendtlige holdningene. Mine funn viser at graden av kontakt med flerkulturelle ikke ser ut til å ha en innvirkning på om elevene ser verden gjennom en postkolonial linse.

I attempted to answer two different questions with this master's thesis. The first question is: How do attitudes towards multicultural people originate in social studies student texts? To be able to answer this question, I gathered a total of 36 student texts from two separate schools in Trondheim municipality. I gathered student texts from two schools in different districts within Trondheim with the hypothesis that the proportion of students having a multicultural background with roots outside of Norway would be higher at school 1 than at school 2. The proportion was found to be 29% at school 1 and 9% at school 2. I established codes and categories based on a thorough examination of the student texts. The categories that were created inductively and serves the purpose of showing the range of attitudes within the student texts are:

1. A view where the majority population sees itself as the saviour of the minority 2. The personal circle of the student 3. Primitive barbarians 4. Fear of the disappearance of Norwegian culture 5. Multicultural learning environment 6. Global equality

I tackle problem 1 by presenting and discussing how various examples from the student texts fit within the different categories. I use a theoretical framework in which Allport's contact theory is the overarching notion. In a school setting, I wanted to investigate if I could observe that a higher degree of contact having beneficial effects. Allport (1979) emphasizes job contact as a suitable form of contact for measuring prejudice reduction, because the participants have equal status in the contact, work together toward a common goal, and the contact is supported by an authority. I thought this was relevant in a classroom context because, you could argue that the students have equal status (student), work together toward a common goal (good grades), and the contact is supported by an authority (teacher / legislation). I'm not interested in testing the contact hypothesis; instead, I'd like to look at the attitudes that students express in their writing. Therefore I also included orientalism and postcolonal studies as a part of my theoretical framework.

Problem 2: How do attitudes toward multicultural students differ in a relatively homogeneous group of students compared to a more multicultural group of students? To be able to respond to this question, I began by assuming that the categories I identified represent the students' attitudes as they appeared in the student writings. After comparing the amount of categories in the various datasets and discussing how they were related, I came to the following conclusion: The student group that has had the most contact with multicultural people from all over the world, applies their personal experiences to make good generalizations about multicultural people. Contact may also appear to be a component that dampens some of the more hostile attitudes towards multicultural people. According to my findings personal contact did not affect whether the student sees the world through a postcolonial lens or not.