| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne masteroppgavens formål er å undersøke hvordan ulike grupper med elever ved slutten av 1. trinn bruker multimodaliteter i tekstskaping. Masteroppgavens problemstilling er:
Hvordan bruker elever multimodaliteter avhengig av kjønn, språklig bakgrunn og skrivemotivasjon sett opp mot tekstkvalitet og tekstsjanger?
Problemstillingen vil undersøkes og besvares med deskriptiv og analytisk statistikk gjennom bruk av spesifiserte forskningsspørsmål som tar for seg ulike aspekter ved bruk av multimodalitet:
• Er antallet tegninger likt uavhengig av kjønn, språklig bakgrunn og skrivemotivasjon sett opp mot tekstkvalitet og tekstsjanger?
• Er det funksjonelle samspillet mellom tekst og tegning i materialet likt uavhengig av kjønn, tekstkvalitet og tekstsjanger?¨
• Er det visuelle samspillet mellom tekst og tegning i materialet likt uavhengig av kjønn, tekstkvalitet og tekstsjanger?
Oppgavens materiale er 200 elevtekster og data om kjønn, språk, motivasjon, tekstkvalitet og tekstsjanger hentet fra FUS-prosjektet (Funksjonell skriving i de første skoleårene). Det benyttes en eksperimentell metode, hvor kvalitativ og kvantitativ tilnærming kombineres i behandlingen av datamaterialet. Kvalitativ tilnærming brukes i form av en innholdsanalyse av elevtekstene for å kvantifisere datamaterialet som ligger til grunn for videre analyse og drøfting. Kvantitativ metode brukes ved kartleggingen av deskriptiv statistikk, og analyseringen av de statistiske funnene foregår ved bruk av signifikanstester. Store deler av det multimodale bakteppet for denne oppgaven bygger på arbeid av Kress og van Leeuwen, og jeg benytter teori om informasjonskoblinger av van Leeuwen i oppgavens funksjonsanalyse. Løvland, Hopperstad og Tønnessen har også vært viktige teoretikere for oppgavens fremstilling av multimodalitet og tegning i en skole- og skrivesammenheng.
De mest sentrale funnene fra studien omhandler i hovedsak forholdene mellom bruk av multimodalitet tilknyttet kjønn, tekstkvalitet og tekstsjanger. Om kjønn er det funnet at det gjennomsnittlig er guttene som bruker multimodale uttrykk mest i tekstskaping. Jentene i utvalget bruker flest ulike modaliteter i samspill med hverandre i tekstskaping. Om kjønn og tekstkvalitet er det funnet at av alle jentene i utvalget var det de med høy tekstkvalitet som bruker flest multimodale elementer. For guttene var det motsatt. Av guttene er det de med lav tekstkvalitet som bruker flest multimodale elementer. Tilknyttet tekstsjanger oppfører kjønnene seg gjennomsnittlig likt, uavhengig av tekstkvalitet, ved at de alle bruker flest multimodale elementer i samme skriveoppgave. Det ble også funnet at elevene i samme tekst gjerne bruker ulike multimodale uttrykk til forskjellige formål ved at de bruker ulike informasjonskoblinger i samme tekst. Elevenes skrivemotivasjon viste seg å ikke ha noen statistisk signifikant korrelasjon til elevenes bruk av multimodale elementer. Basert på språklig bakgrunn ble det funnet at elevene med norsk som andrespråk bruker multimodalitet mest, mens elevene med norsk som morsmål bruker multimodalitet minst. | |
| dc.description.abstract | Abstract
The purpose of the master’s thesis is to conduct research on how different groups of students use multimodalities in text-creation at the end of first grade in primary school. The thesis’ problem statement goes as follows:
How does students use multimodalities depending on gender, linguistic background, and writing-motivation in relation to text quality and genre?
The problem statement will be addressed and answered by applying descriptive, as well as analytical statistics through approaching specified research question which addresses different aspects of multimodality:
• Are the number of drawings equal dependent on gender, language, and motivation for writing in relation to text quality and genre?
• Is the functional relationship between text and drawing in the data equal independent of gender, text quality and genre?
• Is the visual relationship between text and drawing in the data equal independent of gender, text quality and genre?
The material consists of 200 student texts, including data capturing gender, language, motivation, text quality and genre from the FUS-project (Functional Writing in the Primary Years). An experimental method is used, where both qualitative and quantitative approaches are applied in the processing of the dataset. The qualitative approach includes a content analysis of the students’ texts for quantification of the data intended to be further utilized for analyses and discussions. The quantitative approach includes mapping of descriptive statistics and analyses of findings by applying tests of significance. Substantial parts of the multimodal background for this thesis are built on the work of Kress and van Leeuwen. Additionally, I have applied van Leeuwen’s theories of visual-verbal linking in the thesis’ analyses of functionality. Furthermore, Løvland, Hopperstad, and Tønnessen, have also been integral researchers for the thesis’ presentation of multimodality, and drawings in a school and writing context.
The most central findings of the thesis mainly concern the relationship between usage of multimodality in connection to gender, text quality and genre. In terms of gender, boys are on average using multimodal expressions the most in their texts. However, girls are more frequently using different interacting modalities in their texts. In terms of gender and text quality, girls with high text quality used the most multimodal elements. In contrast, boys with low text quality used the most multimodal elements. Concerning text genre, both genders was on average similar, regardless of text quality because they all included multimodal elements in the same text genre. Additionally, the results shows that students apply multimodal expressions for different purposes, through usage of different visual-verbal links in the same text. Furthermore, the student’s motivation for writing does not have any significant correlations to usage of multimodality. Based the student’s language background, it is uncovered that students with Norwegian as their second language used multimodality the most, whereas students with Norwegian as their native language used multimodality the least. | |
