Vurdering av muntlighet: En kvalitativ undersøkelse om vurdering av muntlige ferdigheter

Abstract

Muntlighet er lite forsket på sammenlignet med andre ferdigheter i norskfaget. Når det gjelder vurdering av muntlige ferdigheter på barneskolen er det ikke mye å finne i forskningsfeltet, da det meste av vurdering er forbeholdt ungdomsskolen med sine fagsamtaler. Formålet med denne oppgaven har vært å finne ut hvordan lærere på mellomtrinnet vurderer elevenes muntlige ferdigheter i norskfaget, som også har vært problemstillingen i oppgaven. Vurdering av muntlighet har vist seg å være utfordrende i den grad at den er lite målbar sammenlignet med blant annet lesing og skriving. Oppgaven er bygget på følgende forskningsspørsmål: “Hva legger lærerne i begrepet muntlige ferdigheter? Og hva tenker de videre at vurdering av muntlighet kan handle om?”, “hvilke vurderingsformer bruker lærerne? og “hvordan vurderes ferdighetene til elever som ikke vil ta ordet høyt i klassen?”. Kunnskap om forskningsspørsmålene er tilegnet gjennom to kvalitative forskningsintervju samt observasjoner gjort på mellomtrinnet. Informantene er rekruttert ved to ulike skoler og observasjonene er foretatt ved en tredje skole hvor jeg har vært ekstra ressurs i klasserommet. Oppgavens teoretiske grunnlag bygger blant annet på sosiokulturell teori, muntlighet som grunnleggende ferdighet, posisjon i norskfaget, vurderingskompetanse og teori om vurdering av muntlighet. Datamaterialet bygger på to læreres erfaringer og kompetanse om muntlige ferdigheter i norskfaget og hvordan denne skal vurderes.

Resultatet viser at lærerne nesten utelukkende bare gir elevene muntlige tilbakemeldinger på muntlig deltakelse, da skriftlige tilbakemeldinger synes å være tidkrevende. Muntlige tilbakemeldinger skal også gis umiddelbart etter en framføring eller presentasjon, noe muntlig tilbakemeldinger innfrir. Elevenes muntlige ferdigheter kommer til syne gjennom klasseromssamtalen, muntlige presentasjoner og andre muntlige aktiviteter i klasserommet. Det viser seg at skolene har ulik vurderingskultur ut fra hvor mye fremhevet denne ferdigheten er ved den aktuelle skolen. Analysen av datamaterialet viser også viktigheten ved underveisvurdering, men at denne som regel blir erstattet av en mer summativ form for tilbakemelding. Av analysen fremgår det også at sterke elever med gode muntlige ferdigheter ikke får noen form for vurdering da de blir overskygget av hensyn til de svakere elevene eller de av elevene som ikke tør å ta ordet høyt i klasserommet.

Avslutningsvis kommer det frem av analysen at det er behov for økt oppmerksomhet rundt muntligheten som en ferdighet og hvordan denne skal vurderes. Det skal være samsvar mellom det som forventes og det som blir målt.

Orality is little researched compared to other skills in the Norwegian subject. When it comes to assessment of oral skills in primary school, there is not much to be found in the research field as most of the assessment is to be found from upper secondary school with its subject conversations. The purpose of this assignment has been to find out how teachers at the intermediate level assess the students' oral skills in the Norwegian subject, which has also been the main question in the assignment. Assessment of orality has proven to be challenging to the extent that it is not very measurable compared to, among others, reading and writing. The thesis is based on the following research questions: “What do teachers put in the concept of oral skills? And what else do they think that assessment of oral knowledge can be about? ”,“ What forms of assessment do teachers use? ” and "how are the skills of students who do not want to speak out loud in class assessed?". Knowledge of the research questions is acquired through two qualitative research interviews as well as observations made at the intermediate stage. The informants have been recruited at two different schools and the observations have been made at a third school where I have been an extra resource in the classroom. The theoretical basis of the thesis is based, among other things, on socio-cultural theory, oral skills as a basic skill, position in the Norwegian subject, assessment competence and theory on assessment of oral skills. The data material is based on two teachers' experiences and competence about oral skills in the Norwegian subject and how this should be assessed.

The results show that teachers almost exclusively only give students oral feedback on oral participation, as written feedback seems to be time consuming. Oral feedback must also be given immediately after a presentation or presentation, which oral feedback provides. The students' oral skills become apparent through the classroom conversation, oral presentations and other oral activities in the classroom. It turns out that the schools have a different assessment culture based on how much emphasis this skill has on the school in question. The analysis of the data material also shows the importance of mid-term assessment, but that this is usually replaced by a more summative form of feedback. Analyzes also show that strong students with good oral skills do not receive any form of assessment as they are overshadowed by the weaker students or those of the students who do not dare to speak out in the classroom.

In conclusion, it emerges from the analysis that there is a need for increased attention to orality as a skill and how this should be assessed. There must be a correspondence between what is expected and what is measured.