| dc.description.abstract | De siste 10 årene har vi sett en økende terrortrussel fra høyreekstreme i vesten, noe som har resultert i to terrorangrep på norsk jord. Forebyggingen av radikalisering og høyreekstremisme har i denne sammenheng tidligere vært forbeholdt politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Etter de høyreekstreme terrorangrepene i Oslo og på Utøya juni 2011 og i Bærum i 2019, har det etterhvert blitt viet mer oppmerksomhet til utdanningssektoren og ansvaret skolen har til å bidra i dette forebyggingsarbeidet. I denne masteroppgaven er det undersøkt via kvalitative intervju hvordan fem ansatte i skolen og en kommunalt ansatt med ansvar for skole, reflekterer rundt skolens og lærerens rolle i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og høyreekstremisme. Forskning viser at det er gode grunner til å betegne skolens mulighet til å forebygge radikalisering som uavklart, men at de likevel har fått en fremtredende rolle i dette arbeidet. Dermed har skolen fått en viktig rolle i det forebyggende arbeidet, men trolig vil det være store variasjoner i hvordan dette arbeidet utføres og tolkes. Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om ansatte i skolens forebyggende arbeid mot radikalisering og høyreekstremisme. Hovedproblemstillingen i denne masteroppgaven er: Hvilke refleksjoner gjør ansatte i skolen og kommunen omkring skolens og lærerens rolle i forebyggingen av radikalisering og høyreekstremisme?
Funn i denne studien viser at ansatte i skolen er bevisst på sin rolle i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og høyreekstremisme. Dette ansvaret forstås som en forebygging mot ekstreme tanker og meninger som etterhvert kan utvikle seg til bruk av vold. Basert på studiens funn bør skolens universelle forebyggingsarbeid fokuseres mot å skape gode sosiale miljøer og relasjoner på skolens område, samtidig som en legger til rette for faglig læring hvor elevene aktivt og emosjonelt deltar i sin egen læring. En slik aktiv og emosjonell læring fremheves som elementært innenfor en læringsorientert skole som fokuserer på mestring, forbedring og utvikling som resultater i skolen. Viktigheten av kritisk tenkning og et holdningsskapende arbeid som underliggende prinsipp i alle fag uttrykkes som betydningsfullt, selv om dette best kan arbeides med i spesifikke fag. I møte med ekstreme tanker og meninger viser funn at ansatte i skolen er usikker i sin rolle. Denne rollen innebærer et ansvar ovenfor elevgruppen og eleven som ytrer sine mening. Funn viser at skolen har liten toleranse ovenfor krenking og diskriminering, noe som gjør at slike ytringer skal bli slått ned på. Likevel gir denne type situasjoner gode muligheter for personlig og sosial utvikling for elevene, og det er derfor ønskelig med en bevisstgjøring på hvordan lærerne kan håndtere slike situasjoner, noe deltakerne selv etterspør. Studien er av et lite omfang noe som gjør at resultatene ikke kan generaliseres til å gjelde alle skoler og ansatte i skolen i landet. Med lite forskning på feltet som angår skolens rolle i forebyggingen mot radikalisering og høyreekstremisme anser jeg det derfor som verdifullt at studiens problematikk blir sett på i et større format som inkluderer flere skoler og ansatte i skolen på ulike områder i landet. Dette vil gi et klarere bilde på hvordan ansatte i skolen oppfatter sin rolle, hvordan skolene forebygger og hvilke utfordringer skolen står med i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og høyreekstremisme. | |
| dc.description.abstract | In the last 10 years, we have seen an increasing terrorist threat from right-wing extremists in the west, which has resulted in two terrorist attacks on Norwegian soil. In this context, the prevention of radicalization and right-wing extremism has previously been reserved for the police and the Police Security Service (PST). Following the right-wing extremist terrorist attacks in Oslo and on Utøya in June 2011 and in Bærum in 2019, more attention has gradually been paid to the education sector and the responsibility of the school to contribute to this prevention work. In this master's thesis, it is investigated via qualitative interviews how five employees in the school and a municipal employee with responsibility for the school, reflect on the schools and the teacher's role in the preventive work against radicalization and right-wing extremism. Research shows that there are good reasons to describe the school's ability to prevent radicalization as unclear, but that they have nevertheless been given a prominent role in this work. Thus, the school has been given an important role in the preventive work, but there will probably be large variations in how this work is carried out and interpreted. There is little research-based knowledge about employees in the school's preventive work against radicalization and right-wing extremism. The main problem in this master's thesis is: What reflections do employees in the school and the municipality make about the role of the school and the teacher in the prevention of radicalization and right-wing extremism?
Findings in this study show that school staff are aware of their role in the preventive work against radicalization and right-wing extremism. This responsibility is understood as a prevention against extreme thoughts and opinions that may eventually develop into the use of violence. Based on the study's findings, the school's universal prevention work should be focused on creating good social environments and relationships on the school's premises, while at the same time facilitating professional learning where students actively and emotionally participate in their own learning. Such active and emotional learning is emphasized as elementary within a learning-oriented school that focuses on mastery, improvement and development as results in school. The importance of critical thinking and attitude-creating work as an underlying principle in all subjects is expressed as significant, although this can best be worked on in specific subjects. In the face of extreme thoughts and opinions, findings show that school staff are uncertain in their role. This role involves a responsibility towards the student group and the student who expresses their opinion. Findings show that the school has little tolerance for violation and discrimination, which means that such statements should be discouraged. Nevertheless, this type of situation provides good opportunities for personal and social development for the students, and it is therefore desirable to raise awareness of how teachers can handle such situations, something the participants themselves demand. The study is of a small scope, which means that the results cannot be generalized to apply to all schools and school staff in the country. With little research in the field concerning the school's role in the prevention of radicalization and right-wing extremism, I therefore consider it valuable that the study's problems are viewed in a larger format that includes more schools and school staff in different areas of the country. This will provide a clearer picture of how employees in the school perceive their role, how the schools prevent and what challenges the school faces in the preventive work against radicalization and right-wing extremism. | |
