Agglomerasjonseffekter i norske regioner: En empirisk analyse av heterogeniteter i de urbane lønnspremiene blant individer med ulik innvandringsbakgrunn

Abstract

Formålet med denne oppgaven var å analysere agglomerasjonseffektene i de økonomiske regio-nene i Norge, og mulige heterogeniteter i disse blant individer med ulik innvandringsbakgrunn. Oppgaven har tatt i bruk en individuell fixed effects modell som hovedstrategi, for å estimere de urbane lønnspremiene som et empirisk mål på agglomerasjonseffektene.

Hovedanalysen til oppgaven fant bekreftelse på signifikante lønnspremier av å bo i de store øko-nomiske regionene, definert som de med over 150 000 innbyggere, hvor vi fant en premie på rundt 1%. I tillegg til dette fant vi antydning til at innvandrere fra lavinntektsland hadde signifi-kant lavere premier. Dette indikerte at de vil ha mindre gevinster fra agglomerasjonen, sammen-liknet med resten av befolkningen. Disse resultatene viste seg dog og kun være drevet av Stor-Oslo regionen. En robusthetssjekk som trakk ut Stor-Oslo som en egen kategori, resulterte i at vi ikke fant signifikante premier i de resterende store regionene lenger. Et hovedfunn fra analysen er at Stor-Oslo forventes å ha en gjennomsnittlig lønnspremie på 2.3% over de andre regionene i Norge, og denne drives i stor grad av de yngre med høyere utdanning. Det andre hovedfunnet er at det viser seg og ikke være noen signifikante heterogeniteter i lønnspremiene blant individer med ulik innvandringsbak-grunn.

Denne analysen finner alt i alt at samlokaliseringen av økonomisk aktivitet kun tilsynelatende er stor nok i Stor-Oslo regionen. Der vi finner tegn på tilstedeværelsen av agglomerasjonseffekter målt av en betydelig statistisk, og økonomisk signifikant positiv lønnspremie. Produktivitetsge-vinstene fra agglomerasjonen viser seg å være universell for alle fulltids-arbeiderne, og det finnes ingen tegn på betydelige forskjeller blant de med forskjellige innvandringsbakgrunner.

The purpose of this paper is to investigate the presence of agglomeration economies in Norwe-gian economic-worker regions, and the heterogeneity with respect to different types of immi-grants. An individual fixed effects model is used as the main strategi for estimating the urban wage premiums, which is used as the empirical measurement of agglomeration economies.

The main analysis in this paper finds evidence of a significant urban wage premium estimated to be around 1% in the larger economic regions, defined as those with above 150 000 inhabitants. Additionally, we also find some indications that the immigrants from low-income countries are the only group with significant differences in this premium. We find that they appear to have statistically significantly lower economic gains from the agglomeration compared to the rest of the population.

These results turn out to mainly be driven by the Stor-Oslo region. Where a robustness check on the above-mentioned results where we extract Stor-Oslo as its own economic region leads to it becoming the only region with a significant wage premium. One of the main results from this paper is that the workers in Stor-Oslo is predicted to on average have a wage premium of about 2.3%, over the workers in the other regions. This wage premium is in large driven by the young-er individuals with higher education. The other main result from this analysis is that in the end there appears to be no significant heterogeneities in the agglomeration economies for individuals with various immigrant backgrounds.

This paper thus concludes with that the colocation of economic activity only appears to be large enough in the Stor-Oslo region in Norway. It is only within this region that we find evidence of the presence of agglomeration economies, through a statistically and economic significant esti-mated positive wage premium. The productivity advantages from the agglomeration appears to be universal for all the fulltime workers in Norway, where we find no support for heterogeneities for individuals with different immigration backgrounds.