Godsoverføring fra vei til sjø

Abstract

Kystverkets, «Tilskuddsordning til nærskipsfarten», har som hensikt å gi støtte til oppstart av nye godsruter i nærskipsfarten, for å bidra til Norges målsetning om 30% godsoverføring fra vei til sjø og bane innen 2030. Denne godsoverføringen gir samfunnsmessige goder og reduksjon i klimagassutslipp. I denne oppgaven har det blitt undersøkt hvordan maritime aktører opplever at «Tilskuddsordningen til nærskipsfarten» har fungert.

Hensikten med undersøkelsen var å utforske erfaringer maritime aktører har gjort seg med tilskuddsordningen seks år etter den trådte i kraft. Det har blitt sett nærmere på hvordan tilskuddsordningen har bidratt til en mer bærekraftig nærskipsfart, samt om den bidrar til å nå bærekrafts målene Norge har satt seg. Undersøkelsen vil presentere maritime aktørers opplevelse av søknadsprosessen og i hvor stor grad det oppleves innovasjon og utvikling i markedet som følge av tilskuddsordningen. Videre kommer det frem om maritime aktører har forslag til forbedringstiltak for tilskuddsordningen og hva maritime aktører mener er de viktigste grunnen til overføring av gods fra vei til sjø.

Det har blitt benyttet en kvalitativ tilnærming i forskningsprosessen, i form av semi-strukturelle intervju til datainnsamlingen. Undersøkelsen avdekket at tilskuddsordningen fungerer til en viss grad, men at de maritime aktørene har et ønske om utbedringer av ordningen.

Analysen viser at søknadsprosessen oppleves vanskelig, spesielt for mindre rederier. Forbedringstiltakene som kommer frem i konklusjonen går ut på å utbedre lastekalkulatoren i søknaden, gjøre tiltak på tildelingsprosessen slik at det gagner søkere med fokus på bærekraft, mer samarbeid med vareeierne og å implementere markedsføring av rutene som en del av tilskuddsordningen. Alle aktørene er enige i at den viktigste grunnen for å overføre gods fra vei til sjø er de samfunnsøkonomiske godene det fører til.

The Norwegian Coastal Administration has a grant scheme for the short-sea segment to transfer cargo from road to sea and rail. The means of the scheme is to facilitate the transfer of goods on Norwegian roads through creation of new shipping lines. This is a contribution to reach Norway’s sustainability goal, to transfer 30% of today’s transport to sea and railway within 2030. Transporting cargo by sea reduce environmental emissions and have positive socio-economic effects. This bachelor thesis research how the maritime industry has experienced the grant scheme.

It has been researched on how the scheme makes the short-sea segment more sustainable, and how it helps Norway reach the UN sustainability goals. The thesis presents how the maritime industry perceive the requirements of applications and if the scheme leads to innovation and development in the market. Furthermore, the thesis will point at different measures for improving the scheme and why it is important to transfer cargo to other transport domains.

It has been used qualitative research to gather information to the thesis, with semi-structural interviews. The research has uncovered that the scheme works relatively well in the market. However, the industry has several suggestions of improvement.

The analysis shows that the application for the scheme is difficult, especially for the smaller shipping companies. The thesis concludes with different measures of improvement; make a better calculation method on freight in the applications, take measures to make the scheme more sustainable, more collaboration with freight owners and to implement marketing of the shipping route in the scheme. The informants that have participated in this thesis all agree that the most important reason to transfer goods from road to sea is because of the socio-economic benefits.