Hvor kommer elevteksten fra?

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er skriving i norskfaget. Utgangspunktet for oppgaven er at jeg og tre medstudenter har laget fire ulike skriveoppgaver som en elevgruppe på niende trinn skulle samtale og skrive tekster ut ifra. Skriveoppgavene baserer seg på NRK-serien Rådebank, og er en del av et undervisningsopplegg som vi fire har designet og gjennomført i praksis. Selv om vi er fire studenter som er en del av undervisningsopplegget, skriver alle individuelle masteroppgaver med fokus på ulike deler. Jeg har gjort en kvalitativ innholdsanalyse av et utvalg elevtekster som baserer seg på skriveoppgavene vi har laget. Målet med avhandlinga er ikke å analysere hverken kvaliteten på oppgavene eller tekstene, men å få en forståelse av skriveprosessen til elevene, og hvordan den blir påvirket av ytringer som inngår i konteksten. Dette har vært med på å skape problemstillingen for masteroppgaven: Hvordan kommer samspillet av ytringer til uttrykk mellom skriveoppgaver, elevgruppesamtaler og elevtekster under et skriveforløp laget for en elevgruppe på niende trinn? Jeg har i tillegg konkretisert problemstillingen gjennom to forskningsspørsmål: Hvordan rekontekstualiserer elevene oppgaveformuleringene i deres egne tekster? og Hvordan rekontekstualiserer elevene elevgruppesamtalene i deres egne tekster? For meg ble rekontekstualisering et overordnet analyseverktøy som kunne hjelpe meg i arbeidet med å undersøke elevtekstene. I undersøkelsen ser jeg på samspillet mellom elevtekstene og ytringer de forholder seg til under skriveforløpet. Dette resulterte i fire analysekategorier: oppgaveinitierte rekontekstualiseringer, hjelpespørsmålinitierte rekontekstualiseringer, gruppesamtaleinitierte rekontekstualiseringer og oppgavekategorisering. Skriveoppgavene er legitimert i læreplanen for norsk, og videre kategorisert gjennom en teoretisk inndeling. Elevgruppesamtalene er et ledd i undervisningsopplegget der elevene i grupper på fire samtaler om oppgaven i forkant av tekstskrivingen. I tillegg hadde vi et semistrukturert dybdeintervju med praksislæreren der vi spurte om skrivekulturen til elevgruppen. Intervjuet gav oss en innsikt i hvordan elevenes skrivehverdag var i norskfaget, noe som var relevant å ha som bakgrunnsinformasjon når en skulle undersøke skrivingen deres. Studien viser at sjanger kan være vanskelig å forholde seg til for elevene hvis det ikke er tydeliggjort i skriveoppgaven. Skriveoppgaven som hadde den tydeligste sjangerbenevnelsen var også den eneste der elevene diskuterte sjanger i samtalen og brukte det inn mot sin egen tekst. I undersøkelsen kom det også frem at hjelpespørsmålenes formål ikke var tydelig legitimert. Det ble opp til elevene å finne ut av hvordan de skulle forholde seg til hjelpespørsmålene. Disse funnene kan kobles opp mot min analyse rundt oppgavekategoriseringen, fordi det viste seg at min intensjon med oppgavene ikke alltid stemte overens med elevenes realisering av dem. Skriveoppgavene la opp til at elevene måtte forholde seg til serien, og i de fleste elevtekstene er det referanser til Rådebank. Noen elever kopierte innhold fra serien, mens andre brukte ytringer eller karakteristikker for å tilpasse teksten si. Å tilpasse teksten var noe som var gjennomgående fra samtalene også, der elevene ble påvirket av meningsutvekslinger fra samtalen på særlig tre måter i sin egne tekst; videreutvikle argumenter som kom frem i samtalen, tilpasse argumenter til serien, og bli påvirket av samtalen i positiv forstand og slik endre mening om et tema. Det at elevene ble påvirket av noe medelevene sa i samtalen tyder på at gruppesamtalen hadde en intensjon, og at det er didaktiske muligheter for å bruke samtaler i samspill med skriving.

The topic of this master’s thesis is writing in the subject Norwegian. This thesis is based on a project I have with three other students. We made four different writing tasks for a group of students in ninth grade. The tasks are based on the TV series Rådebank, and are part of a lesson sequence that the four of us have designed and conducted. The four of us are writing our own individual master’s thesis focusing on different aspects of the lesson sequence. I have done a qualitative content analysis of some student texts based on the writing tasks we made. The objective of this thesis is not to analyze the quality of the tasks, nor the texts produced, but to get an understanding of the students writing processes, and how it is affected by utterances that are part of the context. This has made the basis for the thesis: How are the interaction of utterances expressed between writing tasks, student group conversations and student texts during a writing process made for a student group in ninth grade? I have specified my thesis through two research questions: How do the students recontextualize the task formulations in their texts? And how do the students recontextualize the student group conversations in their own texts? Recontextualizing became a useful analyzing tool in the process of interpreting the student texts. In this research, I look at the interaction between the student texts and the utterances they meet during their writing process. This resulted in four categories of analysis: recontextualizing initiated by the tasks, recontextualizing initiated by support questions, recontextualizing initiated by group conversations and task categorizing. We designed the writing tasks based on the objectives in the Norwegian curriculum, and they were categorized based on relevant theory. The student group conversations were part of the lesson sequence, and the students were put in groups of four and talked about the task prior to the writing. In addition to this we did a semi-structured in-depth interview with our mentor for students teacher where we asked about the writing culture in the student group. This interview gave us an idea of how writing in the Norwegian subject was organized and taught for this class, which was relevant to have as background information when studying their writing. This study shows that genre can be problematic for a student if it is not specifcally asked for in the task. The task that included the most specific genre request was the task that resulted in the students actually discussing genre in the conversation before the writing and made use of that in their texts. Another finding was that the intention of the support questions was not legitimized sufficiently enough in the curriculum. It was up to the students to decide how to make use of the support questions. These findings can be linked to my analysis of the categorizing of the tasks were it appeared to be a mismatch between my intention of the task and the students realization of them in some cases. The writing tasks were set out to make the students relate to the Rådebank series, and most of the student texts included references to the series. Some students copied some of the content from the series in their texts, while others used utterances or characteristics in order to adjust their texts. Another finding was that the student group conversations led to adjusting of the texts. The students were influenced by the opinions of their fellow students during these conversations in three ways: By developing the thoughts discussed in the conversations, by adapting the arguments to the series and by changing their thoughts on a topic after hearing another student talking about it. The students were influenced by statements from fellow students, and this may suggest that student group conversations can be useful when working with writing.