Teaching Gender and Disability in the English Subject: A Qualitative Case Study on the Portrayal of Gender Diversity and Disability in Intersectional YA Literature in the Norwegian Lower Secondary EFL Classroom
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3007642Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for lærerutdanning [3400]
Sammendrag
Litteratur, og spesielt ungdomslitteratur (YA), er ei god kjelde til språkundervisning og -læring fordi den er autentisk, oppfordrar til samhandling og utvidar eleven si språkforståing. Dette kan igjen stimulere elevane si intellektuelle utvikling (Gabrielsen et.al., 2019). Dei siste åra har derimot lesing av litteratur blitt ein mindre prioritet i Noreg så vel som i andre land, medan fokuset på generelle ferdigheiter har auka. Denne trenden må snu med tanke på alle dei positive sidene ved å lese litteratur, samt potensialet for forbetring av interseksjonelle kategoriar (Corbett & Phillips, 2020). Ein nøkkel er å engasjere elevane i meiningsfulle aktivitetar med tekstar som gir dei ei djupare forståing av innhaldet (Gabrielsen et.al., 2019). Ein anna trend i norske klasserom er at undervisninga av ulike sosiale kategoriar er utilstrekkeleg (Røthing & Svendsen, 2008), men òg korleis elevane oppfattar og snakkar om kjønn og funksjonsnedsetjingar. Målet med denne masteroppgåva er å bidra til det nødvendige skiftet gjennom å studere lærarar sine perspektiv på kva litteratur dei vel å inkludere i språkklasseromma og kvifor. Mitt teoretiske rammeverk har teke utgangspunkt i kritiske, inkluderande og interseksjonelle pedagogikkar og eg skal diskutere korleis ein kan undervise om dei sosiale kategoriane kjønn og funksjonsnedsetjingar med inspirasjon frå Bobkina og Stefanova (2016) sin modell. Målet er også å bruke ungdomslitteratur på ein måte som oppfordrar til kritisk tenking. For å nå målet har eg gjennomført ei spørjeundersøking blant ungdomsskulelærarar og funne ut at dei brukar velkjende bøker og filmar som Et Julekvad, Mirakel og Matilda når dei skal undervise i litteratur. Funna mine viser at dei sjeldan baserar vala sine på interseksjonelle kategoriar, men diskuterer heller kjønn og funksjonsnedsetjingar kvar for seg. Eg har også vald å gjennomføre ei interseksjonell analyse og samanlikning av Det merkelege som hende med hunden den natta (2003) og PET (2020). Den eine boka identifiserte eg i spørjeundersøkinga og den andre har eg vald sjølv. Desse funna har vist meg at det framleis er behov for å auke og forbetre bruken av litteratur for å undervise om kjønn og funksjonsnedsetjingar. Difor meiner eg at denne masteroppgåva kan gi eit meiningsfullt bidrag til prosessen.
Stikkord: interseksjonalitet, ungdomslitteratur, EFL klasserom, kritisk tenkning Literature, and particularly young adult (YA) literature, is a valuable resource for language teaching and learning because it is authentic, inspires interaction, and expands language awareness that again could encourage pupils’ intellectual development (Gabrielsen et.al., 2019). However, in recent years, reading literature seems to be less of a priority in Norway, as well as other countries, with an increased focus on general skills. This negative trend needs to turn because of the several positive outcomes of reading literature, as well as the potential for improvement of how intersecting categories in YA literature are portrayed (Corbett & Phillips, 2020), the trend needs to turn. A key to build a deeper understanding of the textual context is to engage pupils with a variety of texts and meaningful practices (Gabrielsen et.al., 2019). Another trend in Norwegian classrooms is the insufficient teaching of different social categories (Røthing & Svendsen, 2008) and how pupils view and talk about gender and disability. The aim of this master’s thesis is to contribute to this needed shift through studying teachers’ perspectives on what and why they choose to include literature in their language learning classrooms. Drawing from critical, inclusive, and intersectional pedagogy frameworks, I also discuss how teachers can, with inspiration from Bobkina and Stefanova’s (2016) model, teach the social categories of disability and gender through engaging with YA literature in ways that encourage critical thinking. To do so, I have conducted a questionnaire among lower secondary teachers and found that they use well-familiar books and films, including A Christmas Carol, Wonder and Matilda, to teach literature. However, they rarely base their choices on intersectional categories, and rather discuss gender and disability seperately. I have chosen to conduct an intersectional comparative analysis of The Curious Incident of the Dog in the Night-Time (2003), a book identified in the questionnaires, and PET (2020), a book of my choice. My findings have showed that there still is a need to increase and improve the use of literature to teach gender and disability in intersectional ways. Thus, I believe my MA thesis can make a meaningful contribution to this process.
Key words: intersectionality, YA literature, EFL classroom, critical thinking