Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMjøen, Odd Morten.
dc.contributor.authorIngebrigtsen, Malin Thu Våde.
dc.date.accessioned2022-07-21T17:20:53Z
dc.date.available2022-07-21T17:20:53Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:110626502:46753254
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3007638
dc.description.abstractHensikt: Finne ut hvordan vernepleieren kan bidra i arbeidet med traumeutsatte barn og tilrettelegge for god psykisk helse senere i livet. Metode: Litteraturstudie er metoden som har blitt benyttet for denne oppgaven, hvor data er innhentet fra ulike databaser. Det har blitt valgt ut 5 relevante forskningsartikler for denne oppgaven, som alle er fagfellevurdert. Resultat: Funnene i artiklene viser at gode relasjoner og et godt nettverk er viktig for å kunne bearbeide et traume. De viser også til hvordan behandling kan forbedre stilte diagnoser som PTSD (post-traumatisk stresslidelse) og hvilken rolle relasjoner og nettverk har i arbeidet for å oppnå dette. Fra funnene ble det utarbeidet fire ulike tema, som en eller flere av artiklene hadde til felles. Disse temaene ble navngitt og satt inn i en tematabell. Konklusjon: Dersom man som vernepleier ønsker å legge til rette for en god psykisk helse hos traumeutsatte barn, er det nødvendig å se på de ulike aspektene ved traumet. Hvor gammel var barnet da hendelsene skjedde? Alder og situasjon er en stor påvirkende faktor for hvorvidt barnet forstår situasjonen. Føler barnet seg klar for å motta behandling? Dette spørsmålet henger noe sammen med neste spørsmål – «Er barnet traumatisert?», da det er viktig at det gjøres en vurdering om barnet er traumatisert. For barn kan traumatiserende hendelser være uforståelig når de skjer, og det er viktig å ikke starte unødvendig behandling som kan gi motsatt effekt ved at barnet føler seg presset til å gjøre noe det ikke ønsker eller at behandling virker avskrekkende. Et siste viktig spørsmål man må stille seg er: Hvilket utgangspunkt har barnet? Om barnet er et barn med trygge rammer har barnet gode forutsetninger for å kunne få hjelp til å bearbeide traumet med trygge rammer og et stabilt nettverk med gode relasjoner. Det vil kunne være mer mottakelig for hjelpen det får, samtidig som det får hjelp til å forstå hva som skjer. For barn som har vært utsatt for traumer utført av omsorgspersoner vil utgangspunktet være annerledes, da det må opparbeides tillit mellom nye omsorgspersoner, helsepersonell og andre profesjoner som arbeider rundt barnet.
dc.description.abstractPurpose: Find out how social worker can contribute to the work with traumatized children and facilitate good mental health later in life. Method: Literature study is the method that has been used for this thesis, where data is obtained from various databases. 5 relevant research articles have been selected for this thesis, all of which has been peer-reviewed. Result: The result in the articles shows that good relationships and a good network are important in order to process a trauma. The results also refer to how treatment can improve diagnoses such as PTSD (post-traumatic stress disorder) and the role of relationships and networks in the work to achieve this. From the result, four different topics were prepared, which one or more of the articles had in common. These themes were named and inserted into a theme table. Conclusion: If you as a social worker want to facilitate good mental health in children exposed to trauma, it ́s necessary to look at the various aspects of the trauma, like “How old was the child when the incident happened?”. Age and situation are a major factor for whether the child understand the situation. “Does the child feel ready to receive treatment?” This question is somewhat related to the next question – “Is the child traumatized?”. As important that an assessment is made of whether the child is traumatized. For children, traumatic events can be incomprehensible when they occur, and it ́s important not to start unnecessary treatment that can have the opposite effect in that the child feels pressured to do something they don’t want or that the treatment has a deterrent effect. One last important question to ask is: “What ́s the child ́s starting point?”. If the child is surrounded by a safe environment, the child is well placed to be able to get help to process the trauma with support from a stable network and good relationships. It may be more receptive to the help it receives, at the same time as it receives help to understand what ́s happening. For children who have been exposed to trauma performed by caregivers, the starting point will be different, as trust must be built up between new caregivers, health personnel and other professions working around the child.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleHvordan tilrettelegge for god psykisk helse for traumeutsatte barn?
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel