Funksjonen av fri indirekte form i novella "Tusten" av Tarjei Vesaas: Ei undersøking av korleis hovudpersonen kjem til uttrykk gjennom bruk av fri indirekte form.

Abstract

Tarjei Vesaas skreiv fram personlegdommar som kan opplevast som tidlause og like relevante å undesøke i dagens samfunn som for 70 år sidan. I denne oppgåva blir det undersøkt korleis Tusten uttrykker seg i novella i fri indirekte form. Denne forma er like objektiv som direkte taleattgjeving, men opplevast meir subjektiv som følge av at det blir formidla som karakterens refleksjonar. Fri indirekte form gjer at lesaren kjem endå tettare på karakteren og denne nærleiken gjer at det er lettare å leve seg inn i, og sympatisere med Tusten. Samtidig kan det i samband med andre former (vekslande fokalisering) gjere at skiljet mellom nærleik og distanse til karakteren blir tydelegare, trass i at overgangane er relativt saumlause. I oppgåva blir det sett nærare på fri indirekte stil i form av omskriving av enkeltreplikkar, indre monolog og dialog og lingvistiske soner.

The norwegian author Tarjei Vesaas wrote about characters that still seems relevant today, even though it is about 70 years since he wrote it. This thesis will examine how Tusten expresses himself through free indirect dicourse, a discourse that is just as objective as direct discourse, but seems more subjective because it is often expressed as reflections. Free indirect discourse can bring the reader closer to the character, and this closeness makes it easier to imagine Tustens life. Nevertheless, free indirect discourse combined with other discourses (alternating focalization), can make the line between being close and apart more clear, even though the distinction is often seamless. This thesis will show free indirect discourse in rewriting of individual lines, inner monologue and dialogue and linguistic zones.