Hvordan kan ventelister påvirke pasientens opplevelse av rehabiliteringsprosessen?

Abstract

Formål: I tiden fremover vil antallet personer med hørselsnedsettelse stige. Dette kan føre kapasitetsutfordringer i hørselsomsorgen. Oppgavens mål er å undersøke hvordan ventetider for tilpasning av høreapparater kan påvirke pasienters opplevelse av egen hørselsrehabilitering.

Metode og deltakere: Oppgavens problemstilling ble undersøkt ved å bruke den kvalitative metoden og semistrukturerte intervju. Analysemetoden som ble valgt til å analysere og systematisere innsamlet data var systematisk tekstkondensering. Oppgavens deltagere besto av syv respondenter i alderen 20-67 år. Deltagerne ble rekruttert fra høresentralen på Drammen Sykehus, Ålesund Øre-Nese-Hals AS, HLF Drammen og HLF Trondheim.

Resultat: Deltagerne oppgir i intervjuene at ventetider ikke har den største påvirkning på deres opplevelse av behandling. Om opplevelsen av rehabiliteringen var positiv eller negativ, var i større grad knyttet til forholdet til audiografen og informasjonen de hadde fått. Alle deltagerne i denne studien hadde høyere utdanningen, men det var forskjeller i yrkesstatus. Deltagerne med større økonomiske og sosiale ressurser opplevde i større grad at de kunne bruke systemet til egen fordel og opplevde i mindre grad at de måtte «sloss» for å få den hjelpen de ønsket. Mange av deltagerne i oppgaven kommenterte at de betalte ekstra for å slippe ventelister, og at dette var en mindre kostnad enn å ikke jobbe.

Konklusjon: Oppgaven konkluderer med at ventetider påvirker denne aldersgruppens opplevelse av audiologisk rehabilitering i mindre grad enn andre faktorer. Det å holde ventetidene innenfor veiledende frister kan påføre audiografen et tidspress, dette kan påvirke hvordan pasienten opplever kvaliteten på den audiologisk rehabilitering. Audiografer påpeker dette i større grad enn pasienter. Fremtidig forskning kan anses for å være hensiktsmessig med tanke på å undersøke koblingen mellom ventetider og rehabilitering i et større omfang, spesielt i forhold til mulige ressursutfordringer i fremtiden.

Objectives: In the future, the number of people with hearing loss will increase. This can lead to capacity challenges in hearing care. The aim of the assignment is to investigate how waiting lists for fitting of hearing aids can affect patients' experience of their own hearing rehabilitation.

Method and participants: The problem of the assignment was investigated by using the qualitative method and semi-structured interviews. The method of analysing and systemizing the gathered data was systematic text condensation. There were seven participants in the age range 20-67 år. These were recruited from the hearing center at Drammen Hospital, Ålesund Øre-Nese-Hals AS, HLF Drammen and HLF Trondheim.

Results: The participants state in the interviews that waiting lists do not have the greatest impact on their experience of treatment. Whether the experience of the rehabilitation was positive or negative was to a greater extent related to the relationship with the audiologist and the information they had received. All participants in this study had higher education, but there were differences in occupational status. The participants with greater financial and social resources experienced to a greater extent that they could use the system to their own advantage and experienced to a lesser extent that they had to "fight" to get the help they wanted. Many of the participants in the assignment commented that they paid extra to avoid waiting lists, and that this was a smaller cost than not working.

Conclusion: The assignment concludes that waiting lists affect this age group's experience of audiological rehabilitation to a lesser extent than other factors. Keeping the waiting lists within indicative deadlines can put pressure on the audiologist that can affect how the patient experiences the quality of the audiological rehabilitation. The audiologists point this out to a greater extent than patients do. Future research may be considered appropriate to investigate the link between waiting lists and rehabilitation to a greater extent, especially in relation to possible resource challenges in the future.