Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorNestby, Dag Hallvard
dc.contributor.authorBerntsen, Alexander
dc.date.accessioned2022-07-21T17:19:12Z
dc.date.available2022-07-21T17:19:12Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:102390860:35687575
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3007576
dc.description.abstractIdag besørges omgivelsene våre stadig mer mediert gjennom teknologiske artefakters grensesnitt. Resultatet er en verden som fremtrer som teknologisk gjennomsnitt, en reduksjon av værender til deres potensiale. Oppgaven forsøker å forstå hva teknologi er, og åssen det virker, samt hva tilstedeværelse innebærer, og åssen vi blir tilstede. Teknologi forstås ontologisk—verden artikuleres som teknologi. Oppgaven forsøker å oppdage åssen henholdsvis teknologi og tilstedeværelse grunnlegger radikalt ulike forhold til omgivelsene. Den trekker på Jens Røyrviks beskrivelse av teknologikken, Håkon Fyhns beskrivelse av tilstedeværelse som møte, og Tim Ingolds perspektiv på vårt forhold til omgivelsene. Heller enn å simpelthen forstå teknologi og tilstedeværelser som motsetninger—som fravær og nærvær, viser oppgaven at teknologi bærer med seg tilstedeværelse som sin eigen negasjon. Tilstedeværelse er såleis ikke løysinga på teknologi, men heller utløyst av teknologi. Oppgaven beskriver vår tid som *gigantikken*, og fremhever at det ontologiske og praktiske er ett. Teknologi er ikke en logikk som bestemmer verden som dens resultat. Teknologi virker ikke på samfunnet. Saken er heller at vi har et teknologisk samfunn. Oppgaven forsøker å få frem at det kommer ikke an på å fikse teknologi—verken ontologisk eller epistemologisk, men om å stoppe det teknologiske samfunns virksomhet. Til slutt formuleres *grensesnittet* som vår tids nød. Grensesnittet snitter verden til gjennomsnitt. Det er overveldende fristende, og har idag blitt hegemonisk; heile verden fremtrer i grensesnittet, ellers ikke. Døden blir i grensesnittet kun et objektivt gjennomsnitt. Oppgaven kobler derfor diskusjonen av teknologi og tilstedeværelse til to ulike holdninger til døden; teknologi som dødsangst, og tilstedeværelse hvorved døden inviteres. Også teknologiens dødsangst inviterer døden, slik nektelsen av tilstedeværelse inviterer tilstedeværelse.
dc.description.abstractToday, our environment is increasingly cared for through the user interfaces of technological artefacts. As a result, the world appears as a technological average, a beings reduced to their potential. The thesis tries to understand what technology is, how it works, as well as what presence means, and how we become present. Technology is understood ontologically—the world is articulated as technology. The thesis tries to discover how technology and presence, respectively, founds radically different relationships to the environment. It draws on Jens Røyrvik's description of the techno-logic, Håkon Fyhn's description of presence as meeting, and Tim Ingold's perspective on our relationship with the environment. Rather than merely understanding technology and presence as opposites—as absence and proximity—the thesis shows that technology carries presence as its own negation. Presence is thus not the solution to technology, but rather triggered by technology. The thesis describes our time as the *gigantiquity*, and stresses that the ontological and practical are one. Technology is not a logic that determines the world as its result. Technology does not affect society We rather have a technological society. The thesis tries to show that we do not need to fix technology—neither ontologically nor epistemologically, but rather to abolish the activities of our technological society. Finally, the *interface* is formulated as the emergency of our time. The interface reduces the world to an average. It is overwhelmingly tempting, and has today become hegemonic; the whole world emerges in the interface, or else not at all. In the interface, death becomes a mere objective average. The thesis therefore connects its discussion of technology and presence to two different attitudes towards death; technology as death angst, and presence as inviting death. Technology's death angst invites death too, like the denial of presence invites presence.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleGrensesnittet: Nøden & døden i gjennomsnittet
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel