Nostalgia towards the empire in the TV-series ‘The Jewel in The Crown’ and the film ‘Viceroy’s House’

Abstract

Flere tiår etter avkolonisering har interessen for imperiet vokst i Storbritannia. At arven fra imperiet er et emne for, til tider, heftige debatter, viser at minnet om imperiet fortsatt bestrides. Blant debattanter er også de som ser nostalgisk på kolonial fortid samtidig som de erkjenner de negative sidene ved imperiet. Kulturelle uttrykk gjenspeiler ofte sosiale trender slik også engelske filmer, bøker og andre kulturuttrykk gjenspeiler tilstedeværelsen av nostalgiske følelser i forhold til imperiet i det britiske samfunnet. Denne oppgaven forsøker å finne ut om den britiske TV-serien The Jewel in The Crown (1984) og filmen Viceroy’s House (2017) reflekterer lengselen mot kolonial fortid. Oppgaven bygger på Salman Rushdies kritikk av raj-fiksjonen og Edward Saids ideer om Orientalisme, samt Astrid Raschs konsept av postkolonial nostalgia, og undersøker om koloniale ideer som disse forfatterne dokumenterer også gjentas i disse to kulturproduktene. Oppgaven konkludere med at både TV-serien og filmen tar i bruk kolonial retorikk, og slik bidrar til tilbakekomsten av imperiets visjon.

Decades after decolonisation, interest towards the empire seems to be increasing in Britain. Moreover, its legacy continues to be a subject of, at times, heated debates pointing to the contested nature of imperial memory. Among the debaters are also those who look nostalgically back to the imperial past while at the same time acknowledging its wrongdoings. Cultural expressions tend to reflect current societal trends as do British films, books and other forms of cultural expression reflect the presence of nostalgic sentiments towards the imperial past in British society. This thesis examines whether longing for colonial past is reflected in the British television series The Jewel in The Crown (1984) and the British film Viceroy’s House (2017), and if so, how they are manifested in these cultural products. It draws on Salman Rushdie’s criticism of the Raj fiction and Edward Said’s ideas about Orientalism, as well as the concept of postcolonial nostalgia developed by Astrid Rasch, to investigate whether the colonial ideas these authors are documenting are also repeated in these two cultural products. It finds that both the television series and the film recycle discursive patterns of colonial rhetoric, thus contributing to the resurrection of the vision of the empire.