| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er skrevet i studieåret 2021/2022, og er tilknyttet kroppsøvingsfaget ved grunnskolelærerutdanningen 1-7, ved NTNU. Hensikten med oppgaven er todelt. Oppgaven har til hensikt å senke læreres terskel for å ta med elever ut i naturen, og for å undersøke hvordan bålet kan brukes som et verktøy for å skapet et positivt læringsmiljø. Studien er designet som et aksjonsforskningsprosjekt, der en klasse i en uke startet hver skoledag ute rundt et bål. Aksjonene fant sted i begynnelsen av februar 2022, og ble gjennomført i en klasse på 6. trinn.
For prosjektet har jeg formulert følgende problemstilling: Hva er en kroppsøvingslærers opplevelse av å bruke bålet i oppstarten av skoledagen og hvordan kan bålet medvirke til å skape et godt læringsmiljø?
Datainnsamlingen er gjort gjennom observasjon av aksjonene og en refleksjonssamtale med læreren i etterkant av aksjonene. Datamaterialet er analysert ved bruk av en konstant komparativ analysemetode (KKAM). Resultatene viser at læreren opplevde at bålet hadde flere kvaliteter som kan virke positivt for læringsmiljøet i klassen. Læreren opplevde bålplassen som et godt sted for å utvikle relasjoner mellom læreren og elevene, og elevene imellom. I tillegg ble bålet utgangspunkt for nye samtaler på grunn av sitt sanselige nærvær. Læreren fortalte at undervisningsøkter ble bedre etter at elevene hadde startet dagen utendørs rundt bålet. Samtidig viser resultatene fra undersøkelsen at samlingene rundt bålet må ledes av en lærer. For enkelte elever ble det vanskelig å regulere egen atferd da de var ute. Dermed opplevde læreren et behov for styring. Læreren fortalte i etterkant av aksjonene at det å gjennomføre en oppstart av skoledagen rundt et bål ikke opplevdes som vanskelig. Samtidig forklarer læreren at han har et ønske om å følge skolens organisering av lik undervisning for alle klassene på trinnene. Lærerens ønske om lik undervisning blant alle klassene kan hindre lærerens individuelle frihet for å ta i bruk naturområder. I lys av kulturhistorisk aktivitetsteori (KHAT) diskuterer oppgaven hvordan bålet kan brukes som et kulturelt verktøy for å skape et positivt læringsmiljø. Samtidig belyses spenninger og motsetninger som må arbeides med på et organisasjonsnivå for at skolen skal nå sitt overordnende mål om å senke læreres terskel for å ta med elever mer ut i undervisning. | |
| dc.description.abstract | This master’s thesis was written in the academic year of 2021/2022 and is a part of the physical education subject at the primary school teacher education 1-7 at NTNU. The purpose of the thesis is twofold; the aim is to lower teachers' thresholds for bringing students into nature, and to investigate how a campfire can be used as a tool to create a positive learning environment. The study is designed as an action research project, in which a class started each day for a week around a campfire. The actions took place at the beginning of February 2022 and was carried out in a 6th grade class.
For the project, I have formulated the following research question: How does a physical education teacher experience the use of campfires at the start of the school day, and how can campfires contribute to the creation of a good learning environment?
The data is collected by observing the class at the start of the day around a campfire. In addition, I conducted a reflection interview with the teacher after the actions. The data material is analyzed using a constant comparative analysis method (CCAM). The results show that the teacher experienced that the fire had several qualities that may have positive effects on the learning environment in the class. The teacher experienced the campfire site as a suitable place to develop relations between the teacher and the students, and amongst the students. In addition, the fire became a basis for new conversations, due to its sensory presence. The teacher stated that the lessons improved after the students had started the day outdoors around the fire. At the same time, the results from the survey illustrated that gatherings around the campfire must be teacher-led. Some students found it difficult to regulate their behavior when being outside, which led to the teacher feeling a need to control the class. The teacher commented, after the actions, that starting the school day around a campfire was not experienced as challenging. At the same time, the teacher explains that he desired to follow the school's structure of having uniform teaching for all the classes on the grade level. The teacher's desire for equal teaching among all classes may constrain the teacher's individual autonomy in the use of nature. In the light of cultural historical activity theory (CHAT), the thesis discusses how campfire can be used as a cultural tool to create a positive learning environment. Subsequently, tensions and contradictions that should be pursued at an organizational level are emphasized, in order for the school to achieve its general aim of lowering teachers' thresholds for bringing students outside when teaching. | |
