Hvorfor er ikke Henrik på skolen? En studie om hvordan lærere opplever at skolens rutiner fungerer for å fange opp elever med alvorlig skolefravær

Abstract

Denne studien retter oppmerksomhet mot alvorlig skolefravær på barneskolen. Det eksisterer ingen sentral database som tallfester omfanget av fravær i skolen, men en kan anta at omtrent én elev i hver klasse vegrer seg for å gå på skolen, eller står i fare for å utvikle alvorlig skolefravær (Ingul et al., 2019). Studien er basert på kvalitativt intervju med åtte lærere, fra syv ulike barneskoler, hvor alle har erfaring med alvorlig skolefravær. Formålet med studien er å belyse skolenes rutiner og hvordan lærere forstår og bruker disse rutinene i arbeidet med alvorlig skolefravær. Problemstillingen er: Hvordan opplever lærere skolens eksisterende rutiner rundt alvorlig skolefravær på barneskolen? Systematisk tekstkondensering er anvendt som metode for å analysere datamaterialet. Funnene blir drøftet i lys av tidligere forskning og teorier om inkluderende skole, tidlig inn-prinsippet, det psykososiale miljøet, tilpasset opplæring, foreldre- og tverrfaglig samarbeid, og Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell.

De empiriske funnene viser til at samtlige informanter opplever at skolen har rutiner i arbeidet med alvorlig skolefravær, men få informanter opplever at skolen har en fastsatt handlingsplan eller retningslinjer for hva en konkret skal gjøre dersom en elev har et alvorlig skolefravær. Studiens funn viser at informantene i stor grad vektlegger egenskaper hos elevene når de blir spurt om mulig årsakssammenheng. Videre etterlyser informantene større kunnskap om alvorlig skolefravær, og mer tverrfaglig kompetanse inn i skolen. Empirien viser til ulik praksis for hvor mye fravær en elev må ha før det utløser handling fra skolens side. Videre viser empirien at barnets stemme muligens blir nedprioritert når informantene skal kartlegge elevens fravær. Studiens funn viser at informantene opplever godt samarbeid med foreldre, et trygt skolemiljø og gode relasjoner som avgjørende i arbeidet med alvorlig skolefravær.

Ut ifra studiens funn er det flere elementer en kan peke på som bør forbedres slik at barn og unge kan få rett hjelp til rett tid. De empiriske funnene kan tolkes dit hen at det er nødvendig at den enkelte skole har klare rutiner for hvordan alvorlig skolefravær skal følges opp og hvilke tidsrammer og frister som gjelder. Det handler om å finne frem til en felles forståelse og tydelige rutiner, slik at en kan sikre tidlig inn-prinsippet og forhindre et alvorlig skolefravær allerede i ung alder.

This study focuses on severe school absences in primary school. Although there is no national registry that measures the extent of primary school absences, it is reasonable to estimate that around one student in every class is reluctant to attend school or is at risk of becoming chronically absent (Ingul et al., 2019). The study is based on a qualitative interview with eight teachers from seven different primary schools, where all have experienced severe school absences. The study focuses on the school´s routines and how teachers understand and use these routines in the work with severe school absences. I pose the following primary question in the study: How do teachers experience the school`s existing routines concerning severe school absences in primary school? Systematic text condensation is utilized to analyze the data material. Previous research and theories about the inclusive school, the early-in principle, psychosocial environment, personalized teaching, parental and interdisciplinary collaboration, and Bronfenbrenner´s ecological systems theories are discussed considering the findings.

The empirical findings indicate that all informants experience that the school has routines in the work with severe school absence, only a few informants experience that the school has an established action plan or guidelines if a student has severe school absence. When asked about a possible causative link, the informants emphasize the student traits, according to the findings of the study. Furthermore, the informants are calling for greater knowledge about severe school absences, and more interdisciplinary competence in the school. The empirical evidence refers to several procedures for determining how much time a pupil must be absent before the school acts. Furthermore, empirical evidence indicates that when informants are asked to map the absence of a pupil, the child’s opinion is not prioritized. The study´s findings show that the informants experience good cooperation with parents, a safe school environment, and good relationships as crucial in the work with severe school absence.

Several aspects of the study’s findings can be identified as areas that could be improved for children to receive appropriate help at the appropriate time. The empirical findings might be understood to suggest that each school should have clear procedures ready for determining how significant a school absence is and what periods and deadlines do apply. It is all about establishing mutual understanding and clear routines so that the early entry principle can be applied and major absences from school may be avoided at an early age.