Interne logikker i forbund og klubb

Abstract

I denne kvalitative studien undersøker jeg hvordan representanter fra Norges Triatlonforbund (NTF), samt ledere fra triatlonklubber opplever samarbeidet seg imellom i arbeidet med tilrettelegging for breddeutvikling i sporten. I oppgaven har det blitt forsøkt å identifisere hvilke interne prosesser og mekanismer som påvirker dette samarbeidet knyttet til NTF (2020, s. 2) sin visjon: «Triatlon skal være en folkesport som er attraktiv for alle barn, unge og voksne».

Ved hjelp av dybdeintervju har informantenes meninger og erfaringer blitt analysert i lys av Luhmanns systemteori. Jeg har benyttet meg av fire sentrale temaer som bidrar til å belyse hvordan samarbeidet mellom klubb og forbund påvirkes av interne systemlogikker. Disse er «System og omverden», «Menneskets plass i systemene», «Kommunikasjon og handling» og «Samarbeid og interaksjon mellom systemer».

Triatlonforbundet har i løpet av de siste årene hatt økt fokus på at triatlon skal være en breddeidrett for alle aldre og samfunnslag. Analysen viser at dette gjenspeiler seg i forbundets systemspråk og logikk, da tiltak som blant annet utdanning, kurs og organisasjonsverktøyet klubbveileder har blitt iverksatt. Forbundet har utviklet en egen operativ kode hvor deres systemlogikk kommuniseres gjennom strategiplanen, kurs, klubbveiledere, nyhetsbrev og andre sosiale medier. Disse meningsfulle operasjonene møter forbundets egne forventninger til deres funksjon som system, og fungerer dermed som en distinksjon i grensen til sin omverden (Ronglan & Havang, 2011, s. 81). Men forbundets logikk og distinksjon knyttet til breddeutvikling gjenspeiler seg ikke nødvendigvis i alle klubbene. Dette kan anses som en utfordring da ønsket om å være en folkesport for alle, risikerer å overskygges av sportens rykte for å være en ekstremidrett forbeholdt elite og supermosjonister. Uten klubbtilbud som favner alle aldersgrupper, ferdigheter og utgangspunkt, vil det kunne påvirke sportens utvikling og vekst, samt stå i konflikt med NTFs visjon.

Både teori og empiri viser at det er opp til hver enkelt klubb å definere sin mening og logikk, da det er på grunnlag av denne at de eksisterer som sosiale system (Wagner, 2011, s. 113). Forbundet med sin interne systemlogikk kan ikke påvirke de lokale handlingene som skjer på klubbnivå. Det er basert på egne forventninger til klubbens funksjon, at klubben kan produsere og reprodusere seg selv. Dette samsvarer med funn fra et utvalg tidligere studier som undersøker nyttiggjørelsen av utviklingsprosesser i idrettsorganisasjoner (Lavik, 2016; Seippel, 2019). Formelt sett er forbund og klubber strukturelt koblet ved at de bidrar med ytelser som kommer det enkelte system til gode i drift- og arrangement sammenheng. Likevel vil klubbers interne systemlogikker kunne begrense samarbeidet, dersom breddeutvikling ikke er inkludert og definert i deres meningsgrunnlag og interne logikk. For at samarbeidet mellom systemene knyttet til breddeutvikling skal oppleves som relevant, forutsettes det at kommunikasjonen om breddeutviklingen innfrir klubbenes forventninger. Det må gi mening for klubbers interne logikk, for at de skal kunne arbeide i tråd med visjonen om å være en folkesport som er attraktiv for alle barn, unge og voksne.

In this qualitative study, I investigate how representatives from the Norwegian Triathlon Federation (NTF), as well as leaders from triathlon clubs experience the cooperation between them in the work of facilitating development of recreational feature in the sport. In the thesis, an attempt has been made to identify the internal processes and mechanisms that influence this collaboration related to NTF’s (2020, p. 2) vision: “Triathlon should be a popular sport that is attractive to all children, young people and adults”.

Using in-depth interviews, the informants’ opinions and experiences have been analyzed in the light of Luhmann’s system theory. I have used four central themes to highlight how the cooperation between club and federation is affected by internal system logics. These are “System and the outside world”, “Man’s place in systems”, “Communication and action” and “Cooperation and interaction between systems”.

In recent years, the Triathlon Federation has had an increased focus on triathlon being a recreational based sport for all ages and sections of society. The analysis shows that this is reflected in the federation’s system language and logic, as measures such as education, courses and the organizational tool club supervisor have been implemented. The federation has developed its own operational code where their system logic is communicated through the strategy plan, courses, club supervisors, newsletters and other social media. These meaningful operations meet the federation’s own expectations of their function as a system, and thus function as a distinction in the border with its surroundings (Ronglan & Havang, 2011, p. 81). But the federation’s logic and distinction related to recreational sport development is not necessarily reflected in all the clubs. This can be considered a challenge as the desire to be a popular sport for everyone risks being overshadowed by the sport’s reputation for being an extreme sport reserved for elites and super-exercisers. Without clubs offering activities that embrace all age groups, skills and starting points, it could affect the sport’s development and growth, as well as be in conflict with NTF’s vision.

Both theory and empirical evidence show that it is up to each individual club to define their meaning and logic, as it is on the basis of this that they exist as a social system (Wagner, 2011, p. 113). The federation with its internal system logic cannot influence the local actions that take place at club level. It is based on their own expectations of the club’s function, that the club can produce and reproduce itself. This is consistent with findings from a selection of previous studies that examine the utilization of development processes in sports organizations (Lavik, 2016; Seippel, 2019). Formally, the federation and clubs are structurally connected by contributing benefits that favor the individual system in the context of operations and events. Nevertheless, clubs’ internal system logics will be able to limit cooperation if recreational development is not included and defined in their basis of opinion and internal logic. In order for the cooperation between the systems related to recreational development to be perceived as relevant, it is assumed that the communication about the recreational development meets the clubs’ expectations. It must make sense for clubs’ internal logic, so that they can work in line with the vision of being a popular sport that is attractive to all children, young people and adults.