Hva er viktig for at sykepleier tidlig skal kunne identifisere sepsis hos pasienter med sykdom i urinveiene på sykehus?

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Sepsis er en av de vanligste dødsårsakene på norske sykehus. Over 7000 registrert tilfeller av sepsis årlig, og forekomsten øker. Pasienter med sykdom i urinveiene er mer utsatt for utvikling av sykdommen. Tilstanden krever tidlig identifisering og rask iverksettelse av tiltak, slik at diagnosen ikke utvikler seg. Hensikten med oppgaven er å se på hvilken forutsetning sykepleier har for å kunne avdekke tidlig tegn på sepsis hos pasienter med sykdom i urinveiene på sykehus. Oppgavens mål er å besvare problemstillingen: «Hva er viktig for at sykepleier tidlig skal kunne identifisere sepsis hos pasienter med sykdom i urinveiene på sykehus?». Metode: Oppgaven er en litteraturstue hvor det er brukt 8 forskningsartikler. Resultater: Sykepleiers manglende kunnskap bidrar til forsinket behandlingstid ved sepsis og øker sjansen for dødelighet. Pasienter med sykdom i urinveiene er spesielt utsatt for utvikling av urosepsis på grunn av urinveisinfeksjon og manglende drenasje. Det er kunnskapsmangel i bruken av SIRS og qSOFA-kriterier blant sykepleiere. Implementering av undervisningsprogram bidrar til å bedre sykepleie ved sepsis og øker sannsynligheten for positivt utfall. Konklusjon: Sykepleier har en nøkkelrolle i tidlig oppdagelse av sepsis. Opplæringsprogram øker observasjonsevnen, tilstrekkelig kunnskap, og kunnskap om risikopasienter. Pasienter med utviklet urosepsis er vanligere enn annen type sepsis. Likevel er dødeligheten lavere, siden urosepsis ofte er relatert til manglende urindrenasje og UVI. Det er likevel avgjørende at sykepleier vet hva man skal se etter for å kunne yte forsvarlig og rask behandling. Sykepleier yrkesutøvelse er forankret i lovverk og yrkesetiske retningslinjer. For å kunne identifisere sepsis tidlig, bør sykepleiere anvende forskjellige metoder, i tillegg til faglig skjønn.

Summary Background: Sepsis is one of the most common causes of death in Norwegian hospitals. Over 7,000 registered cases of sepsis annually, and the incidence is increasing. Patients with urinary tract disease are more prone to developing the disease. The condition requires early identification and rapid implementation of measures, so the diagnosis does not develop. The purpose of the thesis is to look at what prerequisites the nurse must be able to detect early signs of sepsis in patients with urinary tract disease in hospitals. The aim of the thesis is to answer the question: "What is important for a nurse to be able to identify sepsis in patients with urinary tract disease in a hospital at an early stage?". Method: The thesis is a literature room where 8 research articles have been used. Results: The nurse's lack of knowledge contributes to delayed treatment time in sepsis and increases the chance of mortality. Patients with urinary tract disease are particularly prone to developing urosepsis due to urinary tract infection and lack of drainage. There is a lack of knowledge in the use of SIRS and qSOFA criteria among nurses. Implementation of teaching programs helps to improve nursing in sepsis and increases the likelihood of a positive outcome. Conclusion: Nurses have a key role in the early detection of sepsis. Training programs increase the ability to observe, sufficient knowledge, and knowledge about at-risk patients. Patients with developed urosepsis are more common than other types of sepsis. Nevertheless, mortality is lower, since urosepsis is often related to lack of urine drainage and UTI. It is nevertheless crucial that the nurse knows what to look for in order to provide sound and fast treatment. Nursing professional practice is rooted in legislation and professional ethics guidelines. In order to identify sepsis early, nurses should use different methods, in addition to professional judgment