Opplevelsen av recovery - En kvalitativ studie av recovery-tjenester for personer med rusavhengighet

Abstract

Recovery-orientert praksis går ut på å arbeide med helse på en psykisk, fysisk, sosial og eksistensiell måte. Det er personens egne erfaringer og tanker som står i fokus, og recovery handler i stor grad om hvordan ta i bruk egne ressurser i samsvar med ønsker for å oppnå en bedre livskvalitet. Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan recovery-orientert behandling oppleves for å kunne anvende dette i vernepleierfaglig praksis. Oppgavens forskningsdesign benytter seg av en litteraturstudie av fem ulike artikler i tillegg til relevant teori. Artiklene tar for seg funn fra deltagere i ulike kvalitative studier, og resultatene i artiklene er grunnlaget for temaene som blir diskutert i oppgaven: 1. Nettverk og tilhørighet, 2. Motivasjon, 3. Identitet og 4. Tjenesteyternes rolle. Litteraturstudien viser at opplevelsen av recovery er sammensatt av flere viktige faktorer, slik som gjenoppbygging av sosial og personlig identitet. Arbeidet med å skape en meningsfull hverdag viste seg å orientere rundt bistand til mestringsstrategier og selvhjelp. Manglende tillit kan være med på å svekke en positiv opplevelse av recovery, og utfordringen for tjenesteyter vil være å bistå og tilrettelegge for at personen skal kunne oppnå bedring og god livskvalitet. Resultatene i studien indikerer også at kunnskap og forskning kan være hensiktsmessig for å oppnå en dypere forståelse, samt og kunne yte tilstrekkelig helsehjelp.

Recovery-oriented practices revolve around working with health on a psychological, physical, social and existential level. The focus lays on the individual experience of the person in recovery, and works on how to make use of their resources and wishes to achieve a better quality of life. The purpose of the study is to research how recovery-oriented practices are experienced, to further utilize this knowledge in the policy of social educators. The method in this research is a literature study of five selected articles, as well as other relevant literature. The articles explore the findings of different qualitative studies, where the results are presented within the following categories: 1. Social network and affiliation, 2. Motivation, 3. Identity and 4. The role of the health workers. The literature study shows that the experience of recovery is combined by several important factors, such as reconstructing a social and personal identity. The task of creating a meaningful everyday life turned out to be oriented around assistance with coping strategies and self-help. A lack of trust can contribute to weakening a positive experience of recovery, and the social educators challenge consists of the ability to assist and facilitate the person to be able to achieve recovery and a good quality of life.