Antimicrobial Resistance in Gujrat, Pakistan: An Appraisal of Attitude and Knowledge about AMR among Medical Practitioners, Pharmacists and Patients

Abstract

Bakgrunn: Antimikrobiell resistens (AMR) er et av de største globale helseproblemene. Uforsiktig bruk av antibiotika har ført til økt resistens blant mikroorganismene. Den økende resistensen reduserer effekten av antibiotika som brukes og har implikasjoner i ulike behandlingsformer. Verdens helseorganisasjon (WHO) har erklært AMR som en stor trussel mot global helse og har annonsert en handlingsplan for å prøve å kontrollere problemet. Pakistan står overfor en økende rate av AMR i landet som mange andre lav- og mellominntektsland (LMICs). Selv om landet har tatt skritt i riktig retning ved å formulere en nasjonal handlingsplan, er det mangel på implementering av politikken og begrensede fasiliteter i helsesektoren som fører til en ukontrollert økning av AMR. Metoder: Et kvalitativt studiedesign ble brukt for å utforske oppfatningene til helsepersonell (leger), farmasøyter og pasienter i distriktet Gujrat i Pakistan. Totalt atten deltakere ble intervjuet personlig. Intervjuene ble tatt opp med lyd, transkribert og deretter analysert ved hjelp av tematisk analyse. Resultater: Deltakerne delte sine synspunkter om AMR i samfunnet og potensielle årsaksfaktorer. Ifølge dem begrensede fasiliteter i det offentlige helsesystemet, enkel tilgang til reseptfrie antibiotika, vaner som selvmedisinering og dårlig samsvar, irrasjonell forskrivning av antibiotika, tilstedeværelse av uautoriserte helsearbeidere, press på legene fra pasienter og mangel på funksjonelle retningslinjer for AMR-kontroll er viktige faktorer som er ansvarlige for uansvarlig antibiotikabruk og dermed AMR. De mente at disse problemene må tas opp for å forbedre situasjonen i årene som kommer. Konklusjoner: Denne studien fremhever determinantene for AMR og kunnskapen og holdningene til de tre sentrale interessentene (helsepersonell, farmasøyter og pasienter) for AMR i Gujrat. Mangel på kunnskap er en nøkkelfaktor som påvirker forbruksmønsteret av antibiotika i befolkningen på en negativ måte. Derfor er det behov for å sette i gang programmer for å øke bevisstheten rundt AMR og dens negative virkning. Styringen i helsesektoren må forbedres for å gi bedre helsetjenester til befolkningen og for å sikre utforming og implementering av politikk for å kontrollere uansvarlig bruk av antibiotika og dermed AMR.

Background: Antimicrobial resistance (AMR) is one of the major global health problems. The non-judicious use of antibiotics has led to increased resistance among the microorganisms. The growing resistance reduces the efficacy of antibiotics being used and has implications in various treatment modalities. The World Health Organization (WHO) has declared AMR as a major threat to global health and has announced an action plan to try to control the problem. Pakistan, like many other low and middle income countries (LMICs), is faced with an increasing rate of AMR in the country. Even though the country has taken steps in the right direction by formulating a National action plan, there is a lack of implementation of the policies and limited facilities in the health sector leading to an uncontrolled rise of AMR. Methods: A qualitative study design was used to explore the perceptions of medical practitioners (doctors), pharmacists and patients in the district of Gujrat, Pakistan. A total of eighteen participants were interviewed in person. The interviews were audio recorded, transcribed and then analyzed using thematic analysis. Findings: The participants shared their views on the presence of AMR in the community and the potential causative factors. According to them, limited facilities in the public health system, easy access to over the counter antibiotics, habits such as self-medication and poor compliance, irrational prescription of antibiotics, presence of unauthorized health workers, pressure on the doctors from the patients and lack of functional policies for AMR control are important factors that are responsible for irresponsible antibiotic usage and thus AMR. They felt that these issues need to be addressed to improve the situation in the coming years. Conclusions: This study highlights the determinants of AMR and the knowledge and attitudes of the three key stakeholders (medical practitioners, pharmacists and patients) for AMR in Gujrat. The lack of knowledge is a key factor that influences the antibiotic consumption pattern of the population in a negative manner. Thus, there is a need to initiate programs to raise awareness around AMR and its negative impact. The governance in the health sector needs to improve to provide improved health services to the population and to ensure formulation and, more importantly, implementation of policies to control the irresponsible use of antibiotics and hence AMR.