Fysikk som symbolsk form – Cassirers vitenskapsfilosofi og dens relevans for moderne fysikk

Abstract

I denne masteroppgaven besvares spørsmålet om hvordan vi kan forstå den moderne fysikkens objektivitet og fysikkens plass i vår helhetlige erkjennelse, ved hjelp av Ernst Cassirers vitenskapsteori og kulturfilosofi. Cassirers filosofi har fått fornyet oppmerksomhet de siste tiår, men faglitteraturen lider av flere mangler når det kommer til fremstilling og bruk av hans vitenskapsteori. Ved å ta utgangspunkt i Cassirers nykantianske bakgrunn og hans vitenskaps- og erkjennelsesteoretiske verk, utforsker jeg hvordan vi kan forstå fysikkens objekter og objektivitet, og hvordan Cassirers vitenskapsteori kan betraktes som en form for vitenskapelig strukturalisme. Etter en drøfting av hvordan vi kan forstå Cassirer som en strukturell realist innenfor en relativisert form for kantiansk transcendental idealisme, flyttes fokus til hva fysikkens plass er blant menneskets mangfoldige former for erkjennelse og meningsdannelse. Innenfor Cassirers symbolske formers filosofi utgjør ikke fysikken en form for erkjennelse som har eksklusiv tilgang på sannhet og virkelighet. Fysikken er snarere én av flere symbolske former som inngår i helheten av menneskelig erfaringskonstruksjon. I lys av Cassirers omfattende kulturfilosofi drøftes spenninger mellom de symbolske formenes teleologi og autonomi, samt mellom de symbolske formenes inkommensurabilitet og oversettbarhet. Innsikter fra denne drøftingen bidrar til en økt forståelse for den matematiske fysikkens erfaring og til en oppklaring av misforståelser i den vitenskapsteoretiske faglitteraturen.

This master’s thesis answers the question of how we can understand the objectivity of contemporary physics and the place of physics in our holistic cognition, with the help of Ernst Cassirer’s philosophy of science and philosophy of culture. Cassirer’s philosophy has received renewed attention in recent decades, but the scholarship suffers from several shortcomings when it comes to the presentation and use of his philosophy of science. Based on Cassirer’s neo-Kantian background and his works on science and epistemology, I explore how we can understand the objects and objectivity of physics, and how Cassirer’s philosophy of science can be regarded as a form of scientific structuralism. After a discussion of how we can understand Cassirer as a structural realist within a relativized form of Kantian transcendental idealism, the focus shifts to what place physics has in the diverse forms of cognition and meaning formation that make up the human experience. Within Cassirer’s philosophy of symbolic forms, physics does not constitute a mode of cognition that has exclusive access to reality and truth. Physics is, rather, one of several symbolic forms that together construct the whole of the human experience. I discuss tensions within Cassirer’s extensive philosophy of culture, tensions between the teleology and autonomy of the symbolic forms, as well as between the symbolic forms’ incommensurability and translatability. Insights from this discussion contribute to an increased understanding of the experience of mathematical physics and to a clarification of misunderstandings in scholarship on philosophy of science.