Hvilken rolle har sykepleier i å identifisere depresjon hos hjerneslagpasienter og med oppfølgingen av disse pasientene i ettertid?

Abstract

Bakgrunn: I Norge rammes ca. 12 000 personer av hjerneslag hvert år og vår opplevelse er at mange hjerneslagpasienter sliter psykisk etter sykdommen. Å identifisere depresjon etter hjerneslag er en krevende oppgave siden symptomer ved depresjon kan forveksles med forverring av hjerneslag eller liknende.

Hensikt: Undersøke hva som er sykepleierens rolle i å identifisere depresjon hos slagpasienter og hvordan kan sykepleiere kan følge opp pasienter som har depresjon etter slag på en god måte.

Metode: Litteraturstudie der det har blitt benyttet vitenskapelige artikler. Strukturert søk i databasene Medline (Ovid) Og Cinahl Complete.

Resultat: Gjennom en god, profesjonell og personorientert kommunikasjon kan sykepleiere og pasienter bygge relasjon. Mellommenneskelig kontakt er viktig sykepleiere kan være med på å bygge opp selvtillit og håp for å lære pasienten hvordan de skal kunne mestre lidelse. Forskningen viser at både CES-D, GMS og MADRS kan brukes for å avdekke depresjon hos slagpasienter. MADRS er den raskeste å administrere og mest brukt i Norge. Allikevel finnes det ingen retningslinjer for bruk av kartleggingsverktøy for depresjon for slagpasienter i Norge, sykepleiere som jobber med slagpasienter har ofte ikke opplæring i disse verktøyene. Det er sammenheng mellom sosial integrasjon og funksjonsstatus, dermed sammenheng mellom økt depresjon og redusert funksjonsstatus. Sykepleiere kan bidra til å fremme sosial integrering ved bl.a. helhetlig omsorg og ved å se hele pasienten.

Konklusjon: God relasjon mellom sykepleier og pasient kan bidra til bedre selvtillit og pasientens håp bygges opp, som er en motiverende faktor bak menneskelig atferd og handler om en fornemmelse av det mulige. For å kunne oppnå gode relasjoner vil omsorg og god kommunikasjon være viktig. Det er ingen standard for identifiseringsverktøy i bruk i dag, depresjon hos hjerneslagpasienter forblir ofte udiagnostisert og underdiagnostisert. Sykepleiere som jobber med hjerneslagpasienter, bør derfor få opplæring i identifiseringsverktøy for depresjon. Sykepleier bør bidra til å fremme sosial integrasjon og det kan gjøres gjennom helhetlig omsorg, salutogenese, godt omsorgsarbeid og via opplæring og undervisning.

Background: In Norway ca. 12000 people suffer from stroke (cerebral infarct) every year. To identify depression after a stroke is a demanding task, as symptoms of depression can be confused and mixed up with deterioration of a stroke or similar symptoms (or something that resembles it).

Aim: Examine what is the nurse’s role in identifying depression in stroke patients and how nurses can follow up stroke patients that have depression positively.

Method: The study is a literature study using scientific articles. Searches were conducted in the databases Medline (Ovid) and Cinahl Complete.

Results: Through good professional and individual orientated communication, nurses and patients can build a relationship. During the building of relationships, interpersonal contact is important, and the nurses can be part of the building up of confidence and hope, so that the patient can master these complaints. Research shows that CES-D, GMS and MADRS can be used to uncover depression in stroke patient. MADRS is the fastest to administer and is the mostly used as an identification-tool in Norway. Nurses working in rehabilitation facilities etc. need to know how to use identification-tools. There is a correspondence between social integration and functional status, which further shows a connection between increased depression and reduced functional status. Nurses can contribute to promote social integration through holistic care.

Conclusion: A good relationship between nurse and patient can give the patient better self-confidence and that his feeling of hope can be built up. This is a motivating factor behind human behavior and is based on a sensation of possibilities. There are no standard methods of identification in use today, which leads to depressions being undiagnosed. Nurses working with stroke patients should be trained in the use of identification methods for depression. Nurses need to develop social integration and this can be achieved by holistic care, salutogonises, good care work and guidance in relation to the patients and their next-of-kind.