Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGrothe-Hammer, Michael
dc.contributor.authorDahle, Peder
dc.date.accessioned2022-07-15T17:21:45Z
dc.date.available2022-07-15T17:21:45Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:104661660:22998318
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3005971
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractEn betydelig del av politiets arbeid vedrører håndhevelsen av narkotikalovgivning; politifolks holdninger til de lovene de håndhever er i dette henseendet et underforsket tema i samfunnsvitenskapen generelt og en norsk kontekst spesielt. Dette er uheldig, dels fordi politifolk står svært fritt til å utøve et skjønn som trolig vil være gjenstand for påvirkning av individuelle særsyn, og dels fordi deres førstehåndskjennskap til politikkens praktiske konsekvenser trolig bare møter konkurranse fra rusmisbrukere selv. En samfunnsvitenskapelig orientering mot narkotikalovgivningens håndhevere snarere enn overtredere er i en norsk kontekst nå desto mer aktuell grunnet den senere tids kontroverser rundt Norsk Narkotikapolitforenings påståtte rolle i å ha påvirket utfallet av Solberg-regjeringens rusreform, og det utydelige forholdet mellom denne interesseorganisasjonen og politiet selv. Norsk narkotikapolitikk i kjølvannet av rusreformens politiske nederlag kan karakteriseres som å befinne seg i en gråsone hvor lovgivningen har forblitt (stort sett) uendret men nå tolkes annerledes av aktører i justisvesenet, med betydelige ringvirkninger for politiarbeid. I så måte gir disse forholdene også en anledning for forskning inn i hvordan politiet responderer på strukturelle endringer. Med utgangspunkt i problemstillingen hvilke holdninger har norske politifolk til narkotikalovgivning og dens håndhevning? baserer denne masteroppgaven seg på semistrukturerte livsverdenintervju med seks politifolk i jevnlig kontakt med narkotikarelatert problematikk, fra to norske politidistrikt. I analysen av de innsamlede dataene tas i bruk Janet Chan's (1997) Bourdieu-inspirerte og såkalte interaktive modell for politipraksis, i kombinasjon med etnometodologi. Hovedfunn gjenspeilet betydelig mer liberale holdninger på generell basis enn de dokumentert i tilsvarende studier fra USA, men var i samsvar med nylige funn fra den mer sammenlignbare svenske konteksten i forstand av å gjenspeile betydelig differensiering mellom særlig marginaliserte rusmisbrukere og rekreasjonelle eller yngre sådane. Denne distinksjonen og hvorvidt den burde praktiseres utgjorde selve stridens kjerne i mye av debatten om rusreformen, og er i så måte et ikke uventet funn. Mens informanter uttrykte en preferanse for ikke-straffeorienterte reaksjoner også mot mindre marginaliserte brukere i praksis, så de med bekymring på signaleffekten av en liberalisering og til viss grad også selve rusdebatten som en underkommunisering til ungdom av farene forbundet med rusbruk. Informantenes beskrivelser av det nåværende situasjonsbildet indikerer også at rusreformens politiske nederlag men delvise implementering i justisvesenet har etterlatt norsk narkotikapolitikk i en hverken straff eller hjelp-spagat, og er bekymringsverdig i den grad korrekt.
dc.description.abstractMuch police work concerns the enforcement of drug laws; the attitudes of police towards the laws they enforce is in this respect an underresearched subject of social science in general, and in a Norwegian national context in particular. This is unfortunate, firstly because police are widely free to exercise discretion that may plausibly be affected by individual dispositions, and secondly because their first-hand knowledge relating to the practical effects of policy is arguably parallelled only by drug users themselves. An orientation of sociological inquiry towards the enforcers rather than the offenders is in the Norwegian national context further warranted by several recent controversies surrounding the alleged role of the Norwegian Narcotic Officers Association in lobbying against a decriminalization bill and the ambiguous relationship of the police to this organization. Further, Norwegian drug policy in the wake of this bill's defeat arguably finds itself in a state of limbo where de jure legislation remains (largely) unchanged but is now subject to different interpretation by the legal system, with significant ramifications for police work. As such, this also presents an opportunity for research into how police respond to structural change. Operating on the basis of the research problem what are the attitudes of Norwegian police officers toward drug enforcement and drug policy?, this thesis draws on semi-structured life-world interviews with a total of six law-enforcement officers dealing with drug related crime on a regular basis, representing two Norwegian police districts. In analyzing the collected data, the thesis utilizes the Bourdieusian interactive model of police practice as conceptualized by Janet Chan (1997) in conjunction with ethnomethodology. Main findings reflected significantly more liberal overall policy outlooks than those found in equivalent studies from the US, but were congruent with recent findings from the more comparable context of Sweden in reflecting significant differentiation between particularly marginalized drug users and recreational or younger ones. This distinction and whether or not it should be exercised was at the heart of much of the decriminalization debate, and as such does not constitute an unexpected finding. While informants also in pratice largely favored non-punitive sanctions for less marginalized users, they expressed concern about the optics of liberalization as well as to an extent the policy debate itself as undercommunicating to youth the dangers of drug use. Informants' descriptions of the current policy state also suggest that decriminalization's de jure defeat but de facto adoptation by the judicial system has left in its wake a situation of neither punishment nor help, with concerning implications if correct.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titlePolicing and Policy: Officer Perspectives on Norwegian Drug Enforcement in a Time of Its Transformation
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel