Inkludering er egentlig noe vi jobber med hele tiden

Abstract

Sammendrag Temaet for denne studien er inkluderende kroppsøving. Hensikten har vært å bidra med en økt forståelse for hvordan kroppsøvingslærere kan legge til rette for inkludering av alle elever i kroppsøving, og fokuset har derfor vært rettet mot kroppsøvingslæreres undervisningspraksis. For å belyse dette temaet, har jeg gjennom denne studien forsøkt å finne svar på følgende problemstilling: «Hvordan legger kroppsøvingslærere til rette for inkludering av alle elever i kroppsøvingsundervisning?» Studien har hatt en kvalitativ tilnærming, med Criticial Incident Technique som metodologisk rammeverk. Innenfor dette rammeverket har datamaterialet blitt samlet inn gjennom observasjon og intervju av seks kroppsøvingslærere. Dette har gitt meg mulighet til å se på hva som faktisk gjennomføres i praksis, og samtidig få frem informantenes egne tanker om hva lærere kan gjøre for å fremme inkludering i sin egen kroppsøvingsundervisning. Datamaterialet har blitt analysert ved bruk av tematisk analyse. Denne analysen førte frem to hovedtema, med tilhørende underkategorier. Første hovedtema fikk navnet Organisering og utforming av aktiviteter og øvelser, og innebærer hvordan læreren planlegger og gjennomfører ulike aktiviteter for å skape en mer inkluderende undervisning. Det andre hovedtema er Kommunikasjon mellom lærer og eleven(e), som inneholder hvordan læreren kommuniserer med enkeltelever og klassen som helhet, og hvordan dette påvirker ulike aspekt som kan knyttes til inkludering. Disse funnene har blitt drøftet i lys av studiens teoretiske fundament, som i hovedsak består av Newells (1986) modell for rammebetingelser, og Haugs (2014) dekonstruksjon av inkluderingsbegrepet. De sentrale funnene i denne studien peker på at kroppsøvingslærere kan legge til rette for inkludering gjennom aktiviteter som fremmer deltakelse og samarbeid. For å inkludere alle elevene ser det også ut til å være nyttig å begrense ferdighetsgapet mellom elevene ved å endre på klassiske idretter og aktiviteter. Videre fremkommer det at læreren bør ha en aktiv rolle i organisering av lag for å unngå ekskludering. Kroppsøvingslærere bør også sikte på å tilpasse undervisningen gjennom å utforme aktiviteter som gir rom for at eleven kan velge mellom ulike øvelser eller bevegelsesløsninger. I tillegg bør man tenke over hvordan elevene sine ferdigheter blir synliggjort for medelever. Sist, men ikke minst fremkommer det at lærerens kommunikasjon med elevene er en viktig del av et inkluderende læringsmiljø. Her peker informantene på at kroppsøvingslæreren bør gi elevene forventninger og forutsigbarhet, se eleven, ha inngående kunnskap om hver elev, og arbeide kontinuerlig med relasjoner.

Abstract This thesis is about inclusive physical education (PE). The purpose of this study has been to contribute to an understanding of how PE-teachers facilitates for the inclusion of all students in PE, and is therefore directed towards PE-teachers teaching practice. To shed light on this topic, I have sought to find answers to the following question: “How do physical education teachers facilitate the inclusion of all students in physical education?” The study has taken a qualitative approach, with the Critical Incident Technique as its methodological framework. Within this framework, the data material has been collected through observation and interviews of six physical education teachers. This has given me the opportunity to look at what is actually implemented in practice, and at the same time bring out the informants' own thoughts on what teachers can do to promote inclusion in their own physical education teaching. The data material has been analyzed using thematic analysis. This analysis brought forward two main themes, with associated subcategories. The first main theme was chosen to be called Organization and design of activities and exercises, and involves how the teacher plans and carries out various activities to create a more inclusive teaching. The second main theme is Communication between teacher and student(s), which contains how the teacher communicates with individual students and the class as a whole, and how this affects various aspects that can be linked to inclusion. These findings have been elucidated and discussed in light of the study's theoretical foundation, which mainly consists of Newell's (1986) model for constraints, and Haug's (2014) deconstruction of the term inclusion. The key findings in this study indicate that physical education teachers can facilitate inclusion through activities that promote participation and collaboration. To include all students, it also seems useful to narrow the skill gap between students by adjusting classic sports and activities. Furthermore, it appears that the teacher should have an active role in organizing teams to avoid exclusion. Physical education teachers should also aim to adapt the teaching lesson by designing activities that allow the student to choose between different exercises or movement solutions. In addition, one should think about how students' skills are made visible to fellow students. Finally, it emerges that the teacher's communication with students is an important part of an inclusive learning environment. Here, the informants point out that the physical education teacher should give the students expectations and predictability, see the student, have in-depth knowledge of each student, and work continuously with relationships.