| dc.description.abstract | Målet med denne studien var å undersøke samspillet mellom stereotypisk og grammatisk informasjon ved sosial kognisjon for norsktalende studenter. Nærmere bestemt hvilken informasjon deltagerne benytter ved kjønnsrepresentasjon av rollesubstantiver. Studien søker også å undersøke om den norske kjønnsnøytraliseringspolitikken har lykkes i å etablere en felles kjønnsklasse. Dersom dette nå har skjedd vil hankjønnsformen ikke påvirke deltagernes mentale representasjoner. For å måle dette ble det benyttet «Ja/nei» two-alternative forced choice task (2AFC). Designet tillater å undersøke om kjønnsinformasjon aktiverer eksplisitte og implisitte yrkesmessige kjønnsstereotypier. Designet gir også muligheter for å undersøke om kjønnsinformasjon knyttet til hankjønnsformen påvirker kjønnsrepresentasjon som indikert ved tidligere forsking (eks; Gabriel & Gygax 2008). Hypotesene satt til at deltakernes svar vil indikere aktivering av yrkesmessige kjønnsstereotyper, men at det vil forekomme et maskulint-bias ved kjønnsnøytrale rollesubstantiver. Resultatene indikerer at eksplisitte yrkesmessige kjønnsstereotypier veileder deltagernes kjønnsrepresentasjoner av yrkesrollesubstantiver, og repliserer delvis tidligere forskning (Gabriel & Gygax, 2008, Oakhill et al, 2005). Imidlertid tyder funnene på at deltagerne ikke benytter seg av slike stereotypier på et implisitt nivå. Det ble ikke funnet noe maskulint-bias ved de nøytrale betingelsene, snarere ble det observert et feminint-bias. Dette funnet antyder et fravær av grammatisk påvirkning ved deltagernes kjønnsrepresentasjoner, og studien tilbyr empirisk støtte for at den norske språkpolitikken har lykkes i å etablere en felles kjønnsklasse. Det vil ved senere anledninger være interessant å replisere studien på et større og mer representativt utvalg for å undersøke om de samme resultatene vil utspille seg. | |
