| dc.description.abstract | Sammendrag
For å kunne fungere godt i et samfunn trengs det gode lese- og skriveferdigheter (Nordahl og Overland, 2015). Mange elever i skolen lærer dette på en uproblematisk måte, men for noen blir denne veien både krevende, lang og fylt med dårlige mestringsopplevelser. Forskning tilsier at om lag 5% av befolkningen har en lese- og skrivevanske, noe som på fagspråket kalles dysleksi (Klinkenberg, 2005; Kulbrandstad, 2003; Snowling, 2000). I de senere årene har stadig flere profilerte personer stått fram og fortalt historier fra egen skolegang med dysleksi. Det kan se ut til at dette har vært med på å skape større åpenhet rundt temaet generelt sett (Solem, 2015). Selv om skolen styres etter læreplanen og prinsippet om tilpasset opplæring, er det mye som tyder på at kunnskapen om dysleksi og tilpasninger har vært og er litt mangelfull. Dysleksi Norge har kjempet lenge for dyslektikernes rettigheter i skolen. Som en følge av dette startet de satsningen med å sertifisere skoler som dysleksivennlige. Målet var å styrke skolens generelle kompetanse på dysleksi, og gjøre undervisningspraksisen mer tilpasset dyslektikerne (Solem, 2005). Hensikten med denne studien er å undersøke hvilke erfaringer lærere i dysleksivennlige skoler har med henhold til tilpasset opplæring og dysleksi. Med bakgrunn i dette utarbeidet jeg følgende problemstilling og forskningsspørsmål:
Hvordan erfarer lærere ved dysleksivennlige skoler at de imøtekommer tilpasset opplæring for elever med dysleksi?
- Hvilken kunnskap har lærere i dysleksivennlige skoler om diagnosen dysleksi og identifisering av denne vansken?
- Hvilke målrettede tiltak i klasserommet iverksetter de dysleksivennlige skolene for elever med dysleksi?
- Hvordan arbeider skolene på systemnivå for å imøtekomme og videreføre en tilpasset og dysleksivennlig undervisningspraksis?
Det ble valgt kvalitativ forskningsmetode med semistrukturert intervju i studien. Dette valget ble gjort på bakgrunn av at jeg ønsket å utvikle større innsikt i informantenes erfaringer og følelser i selvopplevde situasjoner (Dalen, 2011). Studiens utvalg består av tre lærere som jobber i barne-, ungdoms-, og videregående skole. Alle skolene er sertifiserte som dysleksivennlige. Analysearbeidet har tatt utgangspunkt i «Grounded Theory». Ved å søke mening og forståelse på et dypere nivå, samtidig med å sette menneskets subjektivitet sentralt (Thagaard, 2018; Tjora, 2012), har prinsippene både fra hermeneutikkene og det fenomenologiske perspektivet blitt ivaretatt gjennom analyseprosessen.
Resultater fra studien tyder på at informantene opplevde i stor grad sertifiseringsprosessen som nyttig i lærerjobben. Funnene tyder også på at det er sammenheng mellom dysleksivennligpraksis og evnen til å gjøre målrettet tilpasninger i undervisningen for dyslektikere. Informantene vektla varierte læringsmetoder i undervisningen, og at inkludering og likhetstanken er prinsipper som står høyt i en dysleksivennlig skole. I tillegg kan det se ut til at studiens lærere evner å se etter markører for dysleksi på småtrinnet, og at dette er med på å avdekke vansken tidligere, samtidig med at hjelpemidler tas i bruk. Det kan likevel se ut til at informantene opplever det som krevende å opprettholde innovasjonsarbeid over tid, og at dette kan virke truende på praksisen dersom det systemrettede arbeidet med å være dysleksivennlig ikke ivaretas på en rutinemessig og målrettet måte. | |
