Objektivt målt ganghastighet og helserelatert livskvalitet blant hjemmeboende eldre: Resultater fra HUNT4 Trondheim 70+

Abstract

Bakgrunn: Antallet eldre i verden øker og befolkningsveksten stagnerer, dette fører til en eldrebølge der den forventede økte levealderen vil by på utfordringer. Ved økt alder settes helserelatert livskvalitet på prøve av en stagnerende fysisk funksjonsevne. Målet med denne studien er derfor å undersøke hvorvidt objektivt målt ganghastighet er assosiert med helserelatert livskvalitet. Metode: Studien er basert på data fra 964 hjemmeboende eldre i alderen 70-95 år fra HUNT4 Trondheim 70+. Objektivt målt fysisk aktivitet ble samlet inn ved bruk av Short Physcial Performance Battery (SPPB) og målt som ganghastighet. Helserelatert livskvalitet ble målt ved ett enkelt spørsmål om egenvurdert helse, der dette ble dikotomisert til god versus dårlig helse. Utvalget ble inndelt i kvartiler i følgende ganghastighetskategorier basert på hastighet: «Lav ganghastighet», «Nest lavest ganghastighet», «Nest raskest ganghastighet» og «Rask ganghastighet». Logistisk regresjon ble benyttet til å kalkulere odds ratio (OR) for dårlig helserelatert livskvalitet med 95% konfidensintervall (KI). Gruppen «Rask ganghastighet» ble benyttet som referansegruppe. Det ble kjørt ujustert og justert analyse. Tallgrunnlaget er fremstilt ved deskriptiv statistikk og regresjonsanalyser inkluderende test for lineær trend. Resultater: Den laveste prevalensen av dårlig helserelatert livskvalitet var i delen av utvalget med raskest ganghastighet (5.0%), mens de som rapporterte høyest prevalens var i gruppen med lav ganghastighet (28.3%). Det var ingen statistisk signifikant høyere odds for dårlig helserelatert livskvalitet for gruppen nest raskest ganghastighet (1,04 – 1,19 m/s) med ujustert OR (95%KI) 2.42 (1.20 – 4.90) og justert OR (95%KI) på 2.07 (0.92 – 4.62). Det var en statistisk signifikant høyere odds for dårlig helserelatert livskvalitet for gruppen med nest lavest ganghastighet (0.87 – 1.03 m/s), med ujustert OR (95% KI) på 3.62 (1.84 – 7.10) og justert OR (95% KI) på 3.02 (1.39 – 6.55). Gruppen lav ganghastighet (≤ 0,87 m/s) var også statistisk signifikant med ujustert OR (95% KI) 7.46 (3.92 – 14.20), og justert OR (95% KI) 4.73 (2.15 – 10.43). Test for lineær trend ved fulljustert modell gav p=<0.001, noe som tyder på et dose-responsforhold mellom ganghastighet og odds for dårlig helserelatert livskvalitet. Konklusjon: Det er en invers assosiasjon mellom objektivt målt ganghastighet og dårlig helserelatert livskvalitet i dette utvalget fra HUNT4 Trondheim 70+. Assosiasjonen er sterk både for gruppen med lav- og nest laveste ganghastighet sammenlignet med gruppen med raskest ganghastighet. Tverrsnittdesignet i denne oppgaven gir ingen informasjon om årsak-virkning.

Background: The number of older people in the world is increasing and population growth is stagnating, this leads to a population ageing where the expected increased life expectancy will present challenges. With increasing age, health-related quality of life (HRQoL) is put to the test by stagnating physical functioning. Therefore, the aim of this study was to investigate whether objectively measured gait speed is associated with HRQoL among home-dwelling elderly. Method: The study is based on data from 964 home-dwelling elderly aged 70-95 years from HUNT4 Trondheim 70+. Objectively measured gait speed was collected using the Short Physical Performance Battery (SPPB). HRQoL was measured by using a single question about self-assessed health, where this was dichotomized into good versus poor health. The sample was divided into quartiles in the following gait speed categories: “Low walking speed”, “second lowest walking speed”, Second fastest walking speed” and “Fast walking speed”. Logistic regression was used to calculate the odds ratio (OR) for poor HRQoL with a 95% confident interval (CI). The group “Fast walking speed” was used as reference group. Unadjusted and adjusted analysis was performed. Data was presented by descriptive statistics and regression analyzes including test for linear trend. Results: The lowest prevalence of poor HRQoL was in the group of “Fast walking speed” (5.0%), while those who reported the highest prevalence were in the group with the lowest walking speed (28.3%). There was no statistically significantly higher odds of poor HRQoL for the group “Second fastest walking speed” (1.04 – 1.19 m/s) with unadjusted OR (95%CI) 2.42 (1.20 – 4.90) and adjusted OR (95% CI) at 2.07 (0.92 – 4.62). There was a statistically significant higher odds of poor HRQoL among the groups with “second lowest walking speed” (0.87 – 1.03 m/s), with unadjusted OR (95% CI) of 3.62 (1.84 – 7.10) and adjusted OR (95% CI) of 3.02 (1.39 – 6.55). Statistical significance was also found in the group “low walking speed (≤ 0.87 m / s), unadjusted OR (95% CI) was 7.46 (3.92 - 14.20) and adjusted OR (95% CI) was 4.73 (2.15 - 10.43). Test for linear trend with fully adjusted model gave p = <0.001, which indicates a dose-response relationship between walking speed and odds of poor health-related quality of life. Conclusion: There is an inverse association between objectively measured walking speed and poor HRQoL in this sample from HUNT4 Trondheim 70+. The association is strong for both the group with the lowest and second lowest walking speed compared with those with the fastest walking speed. The cross-sectional design in this thesis provides no cause-and-effect information.