Show simple item record

dc.contributor.advisorWaage, Anders
dc.contributor.advisorHjertner, Øyvind
dc.contributor.authorLangseth, Øystein Olstad
dc.date.accessioned2022-07-14T08:13:15Z
dc.date.available2022-07-14T08:13:15Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-326-6355-2
dc.identifier.issn2703-8084
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3005328
dc.description.abstractNorsk sammendrag Myelomatose utgjør omtrent 10% av all hematologisk kreft og karakteriseres av klonal proliferasjon av maligne plasmaceller i benmargen. Myelomatose utvikles fra et forstadium som kalles monoklonal gammopati av usikker signifikans (MGUS) Behandlingen av myelomatose har endret seg vesentlig siden 1990-tallet og mange pasienter kan leve lengre med sykdommen. Imidlertid regnes myelomatose fortsatt som en ikke kurerbar sykdom. Populasjonsbaserte studier viser at overlevelsen av myelomatose har økt i løpet av de siste tre tiårene, og dette sammenfaller i stor grad med introduksjonen av nye behandlingsmuligheter. Målet med dette prosjektet var å undersøke hvordan insidensen og overlevelsen av myelomatose har utviklet seg, å undersøke hvordan myelomatose opptrer i familier, samt å undersøke sammenhengen mellom myelomatose og andre kreftsykdommer. Kreftregisteret var hovedkilden til datamaterialet og studiene ble gjort på om lag 10 000 norske myelomatosepasienter diagnostisert i perioden 1982 til 2013/2017. Vi fant at den relative overlevelsen av myelomatose i Norge har økt betraktelig mellom 1982 og 2017, og at også de eldste pasientene har fått bedret overlevelsen. Vi fant videre at forekomsten av andre kreftsykdommer før myelomatosediagnosen ikke var forskjellig sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke utviklet myelomatose. Vi fant imidlertid en sammenheng mellom myeloproliferativ benmargssykdom og senere utvikling av myelomatose. Dette funnet var basert på få tilfeller og trenger bekreftelse fra andre studier. I vårt materiale fant vi ingen evidens for at en tidligere kreftsykdom økte risikoen for en sekundær kreftsykdom hos myelomatosepasienter, eller at en tidligere kreftsykdom var assosiert med dårligere overlevelse av myelomatose. Vi fant at førstegradsslektninger av myelomatosepasienter hadde omtrent 2 ganger økt risiko for å få myelomatose sammenlignet med førstegradsslektninger av kontroller. Vi kan ikke fastslå hvorvidt dette også gjelder for andregradsslektninger. Vi fant 62 familier med to eller flere tilfeller av myelomatose uten noe klart arvemønster, forenlig med polygen arv.en_US
dc.description.abstractEnglish summary Multiple myeloma (MM) accounts for approximately 10% of all hematologic malignancies and is characterized by the clonal proliferation of malignant plasma cells in the bone marrow. MM develops from a precursor condition called monoclonal gammopathy of undetermined significance (MGUS). The management of MM has undergone great changes since the 1990s. Patients live longer, but MM is still considered an uncurable disease. Population-based studies show that the survival of MM has improved during the past three decades, coinciding with the introduction of new modern treatment options. The aim of this project was to assess trends in incidence and survival of MM, and to investigate familial aggregation of MM and association with other malignancies. The Cancer Registry of Norway (CRN) was the main data source for this project, and the studies are based on a national cohort of approximately 10 000 MM patients diagnosed between 1982 and 2017. We found that the relative survival for MM patients has improved substantially between 1982 and 2017, and although less pronounced than in younger age groups, patients ages 80 years or older at the time of diagnosis have also experienced an improvement in outcome. Compared to a matched control group, the overall prevalence of previous cancers was not elevated in MM patients. However, we observed an association between myeloproliferative disorders and the subsequent development of MM. This finding was based on few observed cases and is in need of confirmation in other studies. We found no evidence that a previous cancer increased the risk of a secondary primary malignancy (SPM) in MM patients, nor that a previous malignancy has an impact on survival. We found that first-degree relatives of MM patients have an approximately twofold increased risk for developing MM, a finding in line with previous studies in other countries. We found no evidence that this increased risk for MM extends to seconddegree relatives of MM patients. In 62 families with two or more cases of MM there was no clear pattern of inheritance, consistent with polygenic inheritance.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherNTNUen_US
dc.relation.ispartofseriesDoctoral theses at NTNU;2022:110
dc.titleMultiple myeloma in Norway - Population-based studies on incidence, survival, familial risk, and associated malignanciesen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record