Hjemmebasert barseloppfølging ved tidlig hjemreise fra sykehus

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Barselomsorgen har gjennomgått store endringer de siste tiårene, inkludert stadig kortere opphold i sykehus. Den siste tiden har en sett en dreining mot mer hjemmebaserte omsorgsmodeller. Ved St. Olavs Hospital i Trondheim, er den hjemmebaserte barseloppfølgingen “Jordmor hjem” et integrert tilbud for kvinner som ønsker tidlig hjemreise (6–24 timer) etter fødsel.

Mål: Evaluere “Jordmor hjem” ved å (1) beskrive karakteristiske trekk blant mødre og nyfødte barn som følges opp av “Jordmor hjem” og undersøke om tjenesten har en passende målgruppe; (2) beskrive antall reinnleggelser og årsak til reinnleggelser som et mål på pasientsikkerhet; og (3) undersøke om “Jordmor hjem” følger retningslinjene som er satt, og om tjenesten tilrettelegger for kontinuitet i omsorgen.

Metode: Studien har et retrospektivt deskriptivt kvantitativt design. Datamaterialet ble innhentet fra pasientjournaler ved St. Olavs hospital.

Resultat: Av de 212 parene med kvinner og nyfødte barn som deltok i studien, hadde de fleste kvinnene et høyt utdanningsnivå, var flergangsfødende, hadde vaginal fødsel, postpartumblødning <500 ml, fikk ingen rift eller førstegrads perinealrift, og startet å amme postpartum. De fleste barna hadde fødselsvekt på 3000–4000 g og APGAR-skår på 10 etter 5 minutter. I løpet av de første 6 ukene etter fødsel, ble 1,4% av kvinnene og 2,8% av de nyfødte barna reinnlagt, og i løpet av de første 2 ukene etter fødsel, hadde 22,2 % av familiene poliklinisk kontakt med sykehuset. Nesten halvparten av utvalget ble utskrevet fra sykehuset senere enn 24 timer etter fødsel, og de fleste fikk sitt første hjemmebesøk 12–24 timer etter hjemreise.

Konklusjon: Kvinner som ønsker oppfølging av “Jordmor hjem” utgjør en homogen gruppe av friske, høyt utdannede, flergangsfødende kvinner, med en ukomplisert fødsel og et friskt nyfødt barn. Det lave antallet reinnleggelser i studien kan tyde på god pasientsikkerhet, og at tjenesten har en hensiktsmessig målgruppe. En relativt stor andel av utvalget ble utskrevet fra sykehuset senere enn 24 timer, som vil si at retningslinjene som er satt for tjenesten ikke er helt oppfylt. “Jordmor hjem” synes å legge til rette for opplevelse av kontinuitet i omsorgen.

Abstract Background: Postnatal care has undergone major changes over the last decades, including a substantial reduction in the length of stay in hospital. A more recent trend is a shift toward more home-based care models. At St. Olav’s University Hospital in Trondheim, Norway, the home-based postnatal care programme Midwife Home (MH) is an integrated health service for women who want early discharge (6–24 h) after birth.

Aim: In our study, we aimed to evaluate MH by (1) describing the characteristics of women–newborn pairs followed up by MH and investigate whether the service has an appropriate target group; (2) describing the number and causes of possible readmissions for safety; and (3) investigating whether MH follows the criteria set for the service and facilitates continuity of care.

Methods: Following a retrospective descriptive quantitative design, we collected data from medical records at St. Olav’s University Hospital.

Results: In the 212 women–newborn pairs investigated, most women had a high educational level, were multiparous, had vaginal delivery, experienced postpartum haemorrhaging <500 mL, experienced first-degree or no perineal tearing, and began breastfeeding postpartum. Most of the newborns had birthweights of 3000–4000 g and APGAR scores of 10 after 5 min. Within the first 6 weeks postpartum, 1.4% of the women and 2.3% of the newborns were readmitted, and within the first 2 weeks postpartum, 22.2% of the families had outpatient contact with the hospital. Nearly half of the sample was discharged from the hospital after 24 h postpartum, and most received their first home visit 12–24 h after discharge.

Conclusion: Women choosing follow-up by MH make out a homogeneous group of healthy, highly educated multiparous women, with uncomplicated births and healthy newborns. The low number of readmissions in our study, imply that MH is a safe service for these women-newborn pairs, thus indicating that the target group is appropriate. However, a relatively large proportion of the sample was discharged after 24 h which means that the criteria set for this project is not fully met. MH seems to facilitate a sense of continuity of care.