Hvordan kan sykepleier identifisere postoperative smerter hos barn?

Abstract

Hensikt: Studien har som hensikt å belyse hvordan sykepleier kan identifisere postoperative smerter hos barn og hvilke vurderinger som blir gjort i denne prosessen.

Metode: Det er brukt systematisk litteraturstudie som metode. Det ble inkludert 8 forskningsartikler, alle fra et sykepleieperspektiv. Artiklene som ble inkludert var fra perioden (2001- 2020). For å analysere forskningen har vi har brukt Evans (2002) 4 steg.

Resultat: Resultatene våre ble delt inn i tre hovedkategorier: «Systematisk kartlegging av postoperative smerter», «Organisering og klinisk kompetanse» og «Kunnskap om det enkelte barn». Underkategoriene våre tar for seg kartleggingsverktøy, observasjon av atferd, sykepleiers kliniske kompetanse, sykepleiers organisatoriske kompetanse, relasjon til barnet, informasjon om smertehistorie og inkludering av foreldre.

Konklusjon: Sykepleiere kan identifisere postoperative smerter hos barn ved å bruke kartleggingsverktøy tilpasset barnet. Sykepleier må observere atferdsendringer hos barnet da endring i atferd kan være et tydelig tegn på smerte postoperativt. Vi ser også at det er viktig at sykepleier danner en god relasjon til både foreldrene og barnet for å identifisere postoperative smerter. Sykepleiere trenger å ha utviklet et «erfarent blikk», samt ha kunnskap om organisering på avdelingen da rutiner vil være viktig for utførelsen av smertevurdering.

Aim: The aim of the study is to enlighten how the nurses identifies postoperative pain and which assessments are made by the nurse in this process.

Method: Systematic literature study has been used as a method. 8 research articles were obtained, all from a nursing perspective. The articles are taken from the period 2001 to 2020. We have used (Evans 2002) 4 steps to analyze the research.

Results: The systematic analysis resulted in 3 main categories: «Systematic mapping of postoperative pain», «Organizational and clinical competence» and «Knowledge of the individual child». The subcategories addresses mapping tools, behavioral observations, nurses clinical competence, nurses organizational competence, relation to the child, information about pain history and including parents.

Conclusion: Nurses can identify postoperative pain in children by using mapping tools adapted to the individual child. The nurse must observe behavioral changes since this can be a clear sign of pain postoperatively. We're seeing the importance of the nurse building a good relationship with both the parents and the child to identify postoperative pain. Nurses need to have developed their own «clinical eye», and also have knowledge about organizational matters on the ward because routines are important for the enabling of pain assessment.