Ein kvalitativ studie om helsepersonell sine erfaringar med bruk av digitale tilsyn på sjukeheim

Abstract

Hensikt: Å få innsikt i helsepersonell sine erfaringar med bruk av digitale tilsyn på sjukeheim.

Bakgrunn: Velferdsteknologi er i stadig utvikling og blir ein større del av helsetenesta som blir tilbydd. Dermed ønsker vi å få eit innblikk i korleis teknologien påverkar helsetenesta.

Metode: Vi har nytta kvalitativ metode der vi intervjua ein avdelingsleiar og ein sjukepleiar på to sjukeheimar, totalt fire informantar. Vidare brukte vi systematisk tekstkondenseringsanalyse for å analysere materialet.

Resultat: Alle informantane hadde mange positive erfaringar med bruken av digitale tilsyn. Dei fortalte at det kunne ha vore litt betre opplæring slik at alle dei tilsette hadde same forståing for korleis det fungerte. Trass i utfordringar som straumbrot, feilplassering av seng/stol og dårleg dekning er dei stort sett nøgde med digitale tilsyn som hjelpemiddel.

Konklusjon: Erfaringane som kom fram i studien viste til at digitale tilsyn er eit svært godt hjelpemiddel til helsetenesta. For at det skal fungere optimalt er det avgjerande med både kunnskap og forståing for teknologien, samt vite kva som kan påverke om apparatet er intakt eller ikkje. Dermed kan teknologien gi gevinst både for tenesta og pasienten. Det skal ikkje erstatte menneskeleg omsorg, men vere eit supplement til helsetenesta.

Objective: Examined health professional´s experiences of using digital supervision in nursing homes.

Background: Welfare technology is constantly evolving and becoming a greater part of the health services, and we want to get an insight how this technology affects the health care.

Method: We have used qualitative method where we interviewed a department leader and nurses at two different nursing homes, a total of four informants. We did a systematic text condensation to analyze the results.

Results: All the informants have had a positive experience with the use of digital supervision. They said that it would be better with more training, then the employees have had the same understanding. Despite some challenges such as power outages, bed/chair placement and ethical dilemmas, they are generally satisfied with digital supervision as a tool.

Conclusion: The experiences that emerged showed that digital supervision is a very great tool for the health services. Still, it depends on the knowledge and understanding the employee have for the technology. As well knowing situations that can affect the device in a negative way. The technology benefits for healthcare and patients. However, this should not replace human care, but rather be a supplement to the health services.