Wind Power on Frøya: From Controversy to Decision-Making

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker vindkraftkontroversen og -beslutningstakingen på Frøya i Trøndelag i Midt-Norge. Vindkraft har blitt en kontroversiell energi kilde. Fra å bli oppfattet som et positivt bidrag i kampen mot klimaendringer, har vindkraft i økende grad blitt oppfattet som en teknologi som ødelegger natur og tar liv av fugler. På Frøya har vindkraftkontroversen delt lokalsamfunnet, og den har ført til protester og vandalisering som har krevd involvering av politiet. Konflikten mellom å lage fornybar energi og bevare uberørt nature gjør kontroversen på Frøya interessant å undersøke. Hvordan kan folk ønske en energiomstilling til fornybare kilder, og på samme tid kjempe mot vindkraftverk?

I denne masteroppgaven bruker jeg STS-litteratur knyttet til Public Engagement for å undersøke hvordan innbyggerne på Frøya har opplevd vindkraftkontroversen og -beslutningstakingen. For å analysere de ti semistrukturerte intervjuene, som utgjør det empiriske datamaterialet for denne masteroppgaven, har jeg utviklet et teoretisk rammeverk med fire dimensjoner: relevante sosiale grupper, arenaer, typer kunnskap og forestillinger om natur. Disse dimensjonene er brukt til å analysere forskjellige aspekter av kontroversen og beslutningstakingen basert på engasjement fra sivilsamfunnet i disse prosessene.

Jeg viser i denne masteroppgaven at de måtene å oppfatte verden på, som folk har relatert til naturen, har påvirket deres posisjon i vindkraftdebatten på Frøya. De forskjellige arenaene, som blir brukt av aktørene i kontroversen og beslutningstakingen forsøker å ha en innvirkning på beslutningsprosessen, men med varierende grad av suksess. I tillegg påvirker det som skjer i de forskjellige beslutningstakingsarenaene hvor rettferdig de relevante sosiale gruppene oppfatter prosessen. Hvordan arenaene i kontroversen og beslutningsprosessen inkluderer og ekskluderer forskjellige verdensoppfatninger, relevante sosiale grupper og typer kunnskap påvirker også hvordan aktørene oppfatter rettferdigheten i prosessen.

This master’s thesis investigates the wind farm controversy and decision-making on Frøya in Trøndelag in Mid-Norway. Wind power has become a controversial energy source. From being perceived as a positive contribution to combat climate change, wind power has increasingly been perceived as a technology that destroys nature and kills birds. On Frøya, the wind farm controversy has divided the local community and led to protests and vandalism that required police intervention. The conflict between making renewable energy and preserving pristine nature makes the controversy in Frøya interesting to investigate. How can people want an energy transition to renewable sources and at the same time fight against wind farms?

In this thesis, I use STS literature engaging with Public Engagement to study how the inhabitants of Frøya have experienced the wind farm controversy and decision-making. To analyse the ten semi-structured interviews that make up the empirical material for this thesis, I have developed a theoretical framework with four dimensions: relevant social groups, arenas, types of knowledge and concepts of nature. These dimensions are used to analyse different aspects of controversies and decision-making based on the publics engagement in these processes.

I show in the thesis that the different worldviews that people have related to nature have affected their position in the wind power debate on Frøya. The different arenas used by the relevant social groups in the controversy and decision-making attempt to impact the decision-making, with varying degrees of success. Also, what happens in the different decision-making arenas influences how fair the relevant social groups perceive the process. How the arenas in the controversy and decision-making process include and exclude different worldviews, relevant social groups, and types of knowledge also affect how the actors perceive fairness in the process.