| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne masteroppgaven er en kvalitativ lærebokanalyse av Gyldendals læreverk i samfunnsfag for barnetrinnet, Refleks 1-6, da boka for syvendetrinn ikke er publisert enda. Refleks er skrevet med utgangspunkt i LK2020, hvor demokrati og medborgerskap er ett av tre tverrfaglige emner, hvor det uttrykkes at skolen skal stimulere elevene til å bli aktive demokratiske medborgere. Det fins flere måter å forstå demokrati på som styreform, og ulike måter å drive medborgeropplæring. Derfor er studiens hensikt å kartlegge hvilke demokratiperspektiver og former for medborgeropplæring som kommer til uttrykk i 15 utvalgte kapitler tilknyttet demokratiopplæringen. Oppgavens problemstilling er: Hvilke demokratiperspektiver og former for medborgeropplæring kommer til uttrykk i Refleks 1-6?
For å kunne analysere empirimaterialet har jeg utarbeidet to analyseskjema, ett for demokratiperspektivene liberalt demokrati, deltakerdemokrati og deliberativt demokrati, og ett for medborgertypologien av Joel Westheimer og Joseph Kahne som består av personlig ansvarlig, deltakende og aktiv/rettferdighetsorientert medborgeropplæring. Disse skjemaene er utformet basert på operasjonaliseringen av det teoretiske rammeverket. I del 3.7, presenterer jeg koblinger mellom perspektivene og medborgertypologien. I og med at læreboka som læremiddel står sentralt i undervisningsplanlegging og -praksis i skolen i dag, er det er aktuelt å undersøke hvilke demokratiperspektiver og former for medborgerskap demokratiopplæringen vektlegger, og hvilke implikasjoner dette kan ha.
Jeg finner at deliberativt demokrati i sammenheng med aktiv medborgeropplæring, og liberalt demokrati i sammenheng med personlig ansvarlig medborgeropplæring er mest fremtredende i lærebøkene. Likevel er det deliberativt demokrati og aktiv medborgeropplæring som kommer til uttrykk i størst grad. Her vektlegges muntlige aktiviteter og meningsdanning opp mot samfunnsmessige forhold, mens for liberalt demokrati er demokratiets funksjonering (valgdeltakelse, individets rettigheter og makt til folkevalgte) vektlagt. Deltakerdemokratiet slik jeg har tolket det kommer til uttrykk i liten grad i Refleks, da aktive deltakelsesformer har blitt fortolket til deliberativt demokrati og aktiv medborgeropplæring. Selv om deliberativt demokrati er mest fremtredende, er de tre samtalekravene for deliberasjon fraværende. I drøftingen i kapittel 6 diskuterer jeg mulige konsekvenser av utviklingen i demokratiopplæringen slik den framstår i LK2020 og Refleks 1-6. | |
| dc.description.abstract | Abstract
This master thesis is a qualitative textbook analysis of the latest teaching material by Gyldendal in social studies for the elementary school, Refleks 1-6, as the textbook for 7th grade is not yet published. Refleks is written based on the current curriculum, LK2020, in which democracy and citizenship is one of three interdisciplinary subjects, where it is stated that The Norwegian school aims to form and educate the students to become active democratic citizens. However, democracy as governance can be understood in various ways, and there are many ways to conduct citizenship education. Therefore, the aim of this thesis is to map which democratic perspectives and conceptions of citizenship are conveyed in the 15 chapters related to democratic education. The topic for this thesis is: Which democratic perspectives and conceptions of citizenship are conveyed in Refleks 1-6?
For analyzing the empirical material, I have developed two analysis forms, one for the democratic perspectives which are liberal democracy, participatory democracy and deliberative democracy, and one for the citizenship typology by Joel Westheimer and Joseph Kahne, which consists of the personally responsible citizen, the participatory citizen, and the justice-oriented citizen. These two forms are developed based on the operationalization of the theoretical perspectives. In section 3.7, I present some connections between the democratic perspectives and the conceptions of citizenship. Since the textbook as a teaching tool is crucial for teaching planning and practice in today´s school, it is highly relevant to map which democratic perspectives and conceptions of citizenship are emphasized, and to discuss implications.
I find that the textbooks mostly emphasize deliberative democracy in connection to justice-oriented citizenship, and liberal democracy in connection to personally responsible citizenship. However, deliberative democracy and justice-oriented citizenship is conveyed to the greatest extent. Mostly prominent are oral activities and opinion formation towards social conditions, whilst for the liberal perspective, the functioning of democracy (election participation, individual rights, and power to elected officials) is emphasized. Furthermore, my interpretation of the participatory democracy is prominent to a small extent in Refleks, as active forms of participation have been interpreted as deliberative democracy and justice-oriented citizenship. Even though the deliberative democracy is mostly emphasized, the three conversation requirements for deliberation are not conveyed in the empirical material. In chapter six of the thesis, I will discuss potential consequences of the development of the democracy education as it appears in LK2020 and Refleks 1-6. | |
