Koronavaksinering i apotek: En kvalitativ studie av farmasøyters erfaringer

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Under koronapandemien opplevde mange av landets kommuner at det var vanskelig å skaffe nok personale, til alle de oppgavene som måtte gjennomføres. For å øke kapasiteten til å vaksinere mot covid-19, valgte Oslo kommune våren 2021 å inngå en avtale om koronavaksinering med en rekke apotek i Oslo. Tanken var at apotekene skulle fungere som et supplement til fastlegene og kommunenes vaksinasjonssentre. Noen av apotekene var i gang med vaksineringen, allerede før påsken i 2021.

Hensikt: Å undersøke hvilke erfaringer farmasøyter har med koronavaksinering i apotek, og videre, med bakgrunn i dette, undersøke hvorvidt det faktisk egner seg å drive med koronavaksinering i apotek. Det var også ønskelig å undersøke fasilitatorer og barrierer for koronavaksineringen, samt skaffe til veie ny kunnskap om farmasøytenes holdninger til den nye rollen.

Metode: En kvalitativ forskningsmetode basert på 13 semistrukturerte intervju, med farmasøyter fra totalt 9 ulike apotek i Oslo kommune. Det ble tatt lydopptak av intervjuene, som videre ble transkribert ordrett inn i Microsoft Word. I analysen av datamaterialet ble det tatt utgangspunkt i Malterud sin prosedyre for systematisk tekstkondensering (STC).

Resultat: I analysen ble det identifisert tre hovedtemaer: «Kreative løsninger», «Organisering og frigjøring av ressurser», og «Et faglig givende og samfunnsmessig viktig oppdrag». Under intervjuene ga flere av farmasøytene uttrykk for at vaksinenes begrensede holdbarhet og de gjeldende avstandskravene til tider kunne by på utfordringer, og farmasøytene fortalte om hvordan de, på en kreativ måte, løste slike utfordringer. De fleste av farmasøytene påpekte at bemanningen hadde vært viktig i perioden med koronavaksinering, og mange skrøt av timebestillingsprogrammet «Helseboka», som hadde gjort det lettere å planlegge vaksineringen. De færreste av farmasøytene så på perioden med koronavaksinering som en problematisk tid, og de fleste syntes ikke at vaksineringen hadde gått på bekostning av andre oppgaver i apoteket. Flere av farmasøytene ga dessuten uttrykk for at de hadde valgt å prioritere vaksineringen, og flere påpekte at det var faglig og arbeidsmessig givende å bidra i koronavaksineringen. Flere av farmasøytene hadde også inntrykk av at vaksineringen hadde bidratt til å øke befolkningens bevissthet, omkring farmasøytenes kompetanse.

Konklusjon: Farmasøytene hadde opparbeidet seg flere erfaringer på ulike plan i perioden med koronavaksinering, og de erfaringene farmasøytene hadde gjort seg, var jevnt over positive. Til tross for at farmasøytene hadde fått en ekstra arbeidsoppgave, at de nærmest var som prøvekaniner når det gjaldt koronavaksinering, og at ulike utfordringer oppsto, erfarte ikke farmasøytene at perioden med koronavaksinering var en spesielt problematisk tid. Resultatene viser videre at farmasøytene var tilpasningsdyktige og løsningsorienterte i møte med utfordringer, og at de virkelig hadde lyst til å gjøre en innsats i koronavaksineringen. Dette var spesielt tydelig i forbindelse med farmasøytenes kappløp mot vaksinenes begrensede holdbarhet. Funnene antyder videre at farmasøytenes villighet til å vaksinere mot covid-19 var høy, og at dette var noe farmasøytene faktisk hadde lyst til å drive med. Videre antyder resultatene at det er rom for å drive med koronavaksinering i apotek, og i det store og hele antyder studiens resultater at apotekfarmasøyter faktisk kan fungere som en ressurs i en pandemisituasjon, der det er viktig å få vaksinert befolkningen så raskt som mulig.

Abstract

Background: During the COVID-19 pandemic, many of the Norwegian municipalities experienced that it was difficult to obtain enough personnel, for all the tasks that had to be done. In spring 2021, the municipality of Oslo made an agreement with a number of pharmacies, in order to increase the municipality’s capacity to vaccinate people against COVID-19. The idea was that the pharmacies could be a supplement to the general practitioners (GPs) and the municipalities’ vaccination centres. Just before easter 2021, some of the pharmacies had already started vaccinating against COVID-19.

Purpose: To look into pharmacists’ experiences with vaccination against COVID-19 in pharmacies, and furher, on the basis of this, explore whether it is suitable to provide vaccination against COVID-19 in pharmacies. It was also desirable to look into possible facilitators and barriers to this vaccination service, as well as obtaining new knowledge about the pharmacists attitudes towards their new role.

Methods: A qualitative method based on 13 semi-structured interviews, with pharmacists from a total of 9 different pharmacies in the municipality of Oslo. The interviews were recorded and transcribed verbatim into Microsoft Word. The analysis of the data was based on Malterud’s procedure for systematic text condensation (STC).

Results: Three main themes were identified during the analysis: «Creative solutions», «Organizing and making resources available», and «A professionally satisfactory and socially important task”. During the interviews, several of the pharmacists indicated that the limited shelf life of the vaccines and the requirements regarding social distancing, occasionally could cause challenges, and talked about how they, in a creative way, solved such challenges. The majority of the pharmacists indicated that the quantity and quality of the pharmacy’s personnel, had been important during the vaccination period. Many of the pharmacists bragged about the appointment system «Helseboka», which, according to the pharmacists, had made the planning of the vaccination easier. Very few of the pharmacists experienced the vaccination period as problematic, and most of the pharmacists thought that the vaccination had not been at the expense of other tasks in the pharmacy. Moreover, several of the pharmacists indicated that they had chosen to prioritize the vaccination against COVID-19, and several of the pharmacists pointed out that contributing in the vaccination was both professionally and workwise satisfying. Several of the pharmacists also had the impression that the vaccination had increased the population’s awareness regarding the pharmacists’ professional competence.

Conclusion: The pharmacists had gained different experiences during the vaccination period, and their experiences were generally positive. Despite the fact that the pharmacists had been given an extra task, that they almost were like guinea pigs when it came to vaccinating against COVID-19, and that various challenges arose, the pharmacists didn’t experience that the vaccination period had been a particularly problematic time. The results shows that the pharmacists had great adaptability and were eager to find new and creative solutions to challenges that arose, and that they really wanted to do a good job. This was especially shown in the pharmacists’ race against the limited shelf life of the vaccines. The results indicates a high willingness and eagerness to vaccinate against COVID-19, among the pharmacists, and that phamacies actually are able to provide this vaccination service. The results indicates that pharmacists working in pharmacies can contribute to mass vaccination, during a pandemic situation.