Show simple item record

dc.contributor.advisorSigmundsson, Hermundur
dc.contributor.authorHauge, Håvard
dc.date.accessioned2022-07-09T17:22:24Z
dc.date.available2022-07-09T17:22:24Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:109732373:64227012
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3004405
dc.description.abstractFormålet med oppgaven var todelt: (1) å utforske forholdet mellom grit og en nylig utviklet flyt-tilbøyelighetsskala og (2) å utforske om disse konstruktene kunne predikere følelsen av mening i livet. Det ble utført en spørreundersøkelse som besto av 228 deltakere. Alle deltakerne fylte ut en ny flyt-tilbøyelighetsskala (Elnes & Sigmundsson, 2022), en kort gritskala (Duckworth & Quinn, 2009) og en kort mening-i-livet-skala som er en nedskalert versjon av Steger et al’s. (2006) sitt meningen i livet skjema. En prinsipal komponentanalyse (PCA) ble først gjennomført for å få en bedre forståelse av den nye flyt-tilbøyelighetsskalaen. Den endelige PCA’en viste en struktur bestående av 12 elementer fordelt på tre komponenter. Disse komponentene ble strukturert som: (1) oppgavepersepsjon, (2) oppgavefordypning og (3) flytmotivasjon. Komponentene ble også brukt i korrelasjonsanalysen. En Pearsons korrelasjonsanalyse viste en sterk sammenheng mellom grit og generell flyt-tilbøyelighet, (r = .54). Det ble foreslått at forholdet mellom grit og generell flyt-tilbøyelighet er toveis. I regresjonsanalysen ble grit målt som et to-faktorkonstrukt basert på tidligere funn (Disabato et al., 2019; Kwon, 2021). Den hierarkiske regresjonsanalysen viste at grit sin første fasett, standhaftighet, var en signifikant prediktor for mening i livet (β = .20), mens grit sin andre fasett, vedvarende interesse, ikke viste tilsvarende (p = .88). Den generelle flyt-tilbøyelighetsskalaen predikerte mening i livet (β = .22). Resultatene er diskutert, metodiske begrensinger trukket frem, og implikasjoner drøftet.
dc.description.abstractThe main aim of the present study was twofold: (1) to explore the relationship between grit and a recently developed general flow proneness scale and (2) to examine whether these constructs could predict presence of meaning in life. An online survey was conducted where the total sample consisted of 228 participants. Each participant completed (a) a novel general flow proneness scale (Elnes & Sigmundsson, 2022), (b) the short grit scale (Duckworth & Quinn, 2009), and (c) a short presence of meaning scale extracted from the meaning in life questionnaire (Steger et al., 2006). To obtain a better understanding of the novel general flow proneness scale, a principal component analysis was conducted (PCA). The final PCA model suggested a 12-item, three-component structure, labeled: (1) Task perception, (2) task immersion and (3) flow motivation. These components were also used to interpret the relationship between grit and flow proneness. A Pearson correlation analysis found a strong relationship between grit and general flow proneness (r = .54). Based on the correlational findings and the existing literature, it was suggested that the relationship between grit and general flow proneness is bidirectional. In the regression analysis, grit was measured as a two-factor construct based on the findings from previous research (Disabato et al., 2019; Kwon, 2021). The hierarchical multiple regression revealed that grit’s first facet, perseverance of effort, significantly predicted presence of meaning in life (β = .20), whereas grit’s second facet, consistency of interest, did not (p = .88). The general flow proneness scale significantly predicted presence of meaning in life (β = .22). The results are discussed, including methodological limitations and implications that the findings may have.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleExploring the relationship between grit, flow proneness and presence of meaning in life
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record