Valgfrihet i bokmål

Abstract

I dagens offisielle bokmålsnorm er det stor valgfrihet når det gjelder ortografi og bøying. Jeg ønsker med denne studien å se nærmere på hvilket bokmål som faktisk blir skrevet av skoleelever i Norge i dag. I hvor stor grad og hvordan benytter elevene seg av valgfriheten i bokmålsnormen? For å finne svar på dette analyserer jeg hvilke ord og former elevene velger når de skriver bokmål, og jeg kartlegger slik hvilke deler av normen som blir mest og minst brukt. Datamaterialet består av 60 elevtekster skrevet av avgangselever fra videregående skoler i Molde, Trondheim og Oslo-området

Resultatene fra studien viser at i de 60 elevtekstene er det i all hovedsak de konservative formene som blir brukt. Av alle funn i analysen, er kun 133 av 696 radikale former. Dette gir en relativ frekvens på 19 prosent. Overvekten av konservative former er også dominerende innad i de ulike skolene, til tross for at elevene snakker ulike talemål. Vi ser med andre ord tendenser til at elevene velger å følge en konservativ «strøm», selv om dagens bokmålsnorm tillater å velge former som ligner mest på ens eget talespråk. Det er likevel interessant å se at de radikale variantene i noen tilfeller er like frekvente, eller mer frekvente, enn de tilsvarende konservative formene. Resultatene viser også at de fleste av elevene velger å kombinere konservative og radikale former i samme tekst. Avslutningsvis ser jeg på hvordan den begrensende bruken av radikale varianten kan knyttes til elevenes oppfatning av språknormene, og hva som opptres som rett og galt.

The purpose of this master thesis is to provide a deeper insight into the extent pupils utilize the freedom of choice concerning “bokmålsnormen”. There is great freedom of choice concerning orthography and inflection in the current official “bokmålsnorm”. By analyzing which words and forms the pupils choose when they write in “bokmål”, I will be able to map out which parts of the norm is being used the least and most. The data material consists of 60 texts written by final-year pupils in upper secondary schools in Molde, Trondheim and the Oslo-area.

The result from the study shows that the conservative forms are the most frequently used in the 60 texts. Out of all the findings in the analysis, only 133 out of 696 shows the use of radical forms. This provides a relative frequency of 19 percent. The overweight of conservative forms is also dominant internally in the different schools, despite the different spoken languages in these schools. In other words, there are tendencies showing how the pupils choose to follow a conservative “stream”, even though the current “bokmålsnorm” approves different forms that are more alike ones spoken language. It is nonetheless interesting to see how the radical variants in some instances are just as frequent, or even more frequent, than the equivalent conservative forms. The results also showed how most of the pupils chose to combine conservative and radical forms within the same text. To conclude, I will have a look at how the limited use of the radical variant can be tied to the pupils’ perception of the language norms, and how these appear as right and wrong.