| dc.description.abstract | Formål: Beskrive rennforberedelser, utvikling av prestasjon og fysiologiske responser under en hel sprintkonkurranse i langrenn.
Metode: 20 mannlige junior langrennsutøvere deltok i en simulert langrennssprint, bestående av prolog (P), kvartfinale (KF), semifinale (SF) og finale (F). Konkurransen fulgte rennprosedyrer basert på ekte konkurranser. Under oppvarming og pauser mellom løp valgte utøverne sine egne foretrukne strategier med tanke på aktivitet, restitusjon og næringsinntak. Hjerterate (HR), hastighet og distanse ble mål fra start av oppvarming til målgang F ved bruk av HR-måler og global navigasjon satellittsystem. Blodlaktatkonsentrasjon (BLa) og subjektive mål av om hvor klar man var til start og utmattelse ble målt før og etter hvert løp.
Resultat: I gjennomsnitt ble 139 av total 210 minutter tilbrakt på en intensitet over 60% av maksimal HR (HRmaks), 16 minutter over 85% av HRmax, og en tilbakelagt distanse på 25 km. Løpstider var relativt stabil, med løpstid i SF som raskest (P < 0.05 for alle løp). Peak (HRpeak) og gjennomsnittlig (HRsnitt) HR under P var 92,2 og 89,2% av HRmaks, respektivt, og ble redusert 90,2 og 86,9% av HRmaks, respektivt, i F. BLa før og etter F var høyere enn andre løp (P < 0.05 for alle), unntatt etter P (P = 0.09). HRsnitt, HRpeak og høyeste 1-minutt gjennomsnittlig HR (HR1min) under oppvarming var 69,3, 89,4 og 86,6% av HRmaks, respektivt. Intensiteten i pauser gikk ned jo nærmere man kom F, med HRsnitt, HRpeak og HR1min redusert fra 58,7 til 59,3, 83,4 til 78,1 og 81,1 til 76,1% av HRmaks, respektivt, i pausen etter P sammenlignet med før F. Ingen signifikante forskjeller ble funnet i rennforberedelser i form av intensitet mellom de raskeste sammenlignet mot tregere utøvere, men de raskeste var mindre utmattet før F.
Konklusjon: Denne studien viser utøveres rennforberedelser, utvikling av prestasjon og fysiologiske responser under en hel langrennssprint. En sprint varer i 3,5 time, man beveger seg 25 km og er fysisk krevende i form av lange perioder med forhøyet HR og flere maksanstrengelser som fører til svært høye HR og BLa verdier. De beste utøverne klarer å opprettholde prestasjon bedre enn dårligere utøvere, men ingen forskjell ble funnet i strategier for rennforberedelser. | |
| dc.description.abstract | Purpose: To describe race-preparation strategies, performance-development and physiological responses during an entire cross-country (XC) skiing sprint competition, and to compare skiers of different performance levels.
Methods: 20 male junior XC skiers participated in a simulated sprint competition in XC skiing, consisting of an individual time-trial (TT), quarter final (QF), semifinal (SF) and final (F). The competition followed procedures employed in real-world competitions. During warm-up and recovery, skiers could use their own preferred strategies of activity, recovery and nutrition. Heart rate (HR), speed and distance were measured from warm-up until end of the competition using HR monitor and global navigation satellite system (GNSS) units. Blood lactate concentration (BLa) as well as subjective feeling of readiness (RED) and exertion (RPE) were measured before and after each race.
Results: On average, 139 of the total 210 minutes were spent at above 60% of maximum HR (HRmax), 16 minutes above 85% of HRmax, and skiers covered an average distance of ~25 km. Race time was relatively stable across heats, with race time in the SF being faster than all other heats (all P < 0.05). Peak (HRpeak) and mean (HRmean) HR during TT was 92.2 and 89.2, respectively, but decreased gradually to 90.2 and 86.9% of HRmax in F, respectively. BLa before and after F was higher than for other heats (all P < 0.05), except after TT (P = 0.09). HRmean, HRpeak and peak 1-minute average (HR1min) HR during warm-up was 69.3, 89.4 and 86.6% of HRmax, respectively. The intensity in breaks decreased when approaching the F, with HRmean HRpeak and HR1min being reduced from 58.7 to 59.3, 83.4 to 78.1 and 81.1 to 76.1% of HRmax, respectively, in the break after TT compared to before F. No significant differences were found in race-preparation strategies in terms of intensity between high and low performers, although the fastest skiers were less affected by fatigue before the F.
Conclusion: The present data illustrated current race-preparation strategies, performance-development and the physiological responses during an entire sprint XC competition. The sprint event is long-lasting (3.5 hours), includes > 25 km of movement and is physiological demanding with skiers having long periods of elevated HR and repeated all-out efforts leading to close-to-maximum HR and BLa values. While better skiers seem to maintain performance better than less performing skiers, no difference in race-preparation strategies between groups were found | |
