A diachronic study of norms and the subtitling of pejorative language

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker normer innenfor teksting i audiovisuell oversettelse. Dette gjøres med et diakront perspektiv ved å kombinere kvalitative intervjuer av to undertekstere med en korpus analyse av substantiv epiteter/kallenavn brukt til utskjelling i TV serien South Park. Det ble intervjuet to undertekstere med over 15 års erfaring i underteksting fra Engelsk til Norsk. I korpusanalysen ble totalt 30 episoder fra to ulike tidsperioder analysert og sammenlignet. Den første perioden (P1) er fra 2005-2011 og den andre perioden (P2) er fra 2013-2022. Korpusanalysen sammenlignet kildeteksten og måltekstens styrkegrad i oversettelsen av pejorativt språk i South park. Analysen gjorde det mulig å identifisere hvilke oversettelsesstrategier som var brukt i P1 og P2. De viktigste normene for intervjuobjektene så ut til å være de normene som var orientert mot å gjenskape kildetekstens pejorative språk i målteksten. Korpusanalysen viste lignende tendenser som intervjuene, ettersom majoriteten av oversettelsene i P1 og P2 var gjort med oversetteslestrategier som søkte å gjenskape språket i målteksten. Gjennom å triangulere dataene fra intervjuene og korpusanalysen ble det funnet indikasjoner på at det eksiterer stabile normer som er orientert mot å beholde pejorativt språk i måltekstene. Studien fant også indikasjoner på at disse normene potensielt er i konflikt med ‘expectancy norms’ [forventningsnormer]. Forventingsnormer er de normene som etableres av de forventningene oversetteren tror leseren/seeren har om en oversettelse (Chesterman, 2016, s. 64). Analysen av intervjuene ga inntrykk av at disse potensielle forventningsnormene var mest orientert mot nøytralisering av pejorativt språk i oversettelsen. Intervjuobjektene ga inntrykk for at de i større eller mindre grad hadde blitt påvirket av forventingsnormene, siden de fryktet at å bryte med forventningsnormene i oversettelsene potensielt kunne føre til en form for ‘sosial backlash’.

This thesis analyses the development of translation norms of pejorative language in subtitles. This is done with a diachronic perspective by combining the use of qualitative interviews of two subtitlers with over 15 years of experience of subtitling English films and TV series into Norwegian, with corpus analysis of noun epithets used in name-calling in the Norwegian subtitles of the South Park TV series separated into two different periods. The first time period (P1) is from 2005-2011 and the second time period (P2) is from 2013-2022. The corpus analysis compared noun epithets in the source text (ST) and the target text (TT) by their connotative strength. This comparison made it possible to identify potential differences in strategy use in P1 and P2. The norms the interviewees found the most important in the last two decades appeared to be the norms concerned with using preservative translation strategies to maintain the pejorative language from the ST in the TT. The corpus data showed the same tendencies as the interviewees, with the majority of the translations made in both P1 and P2 preserving the pejorative language in the TT. Through triangulating the data from the interviews and the corpus analysis, the study found indications of stable translation norms oriented towards the preservation of pejorative language in the TT. The study also found that these dominating preservative translation norms seemed to be in conflict with potential expectancy norms. Expectancy norms are the norms which are established by the expectations of the readers of a translation (Chesterman, 2016, p. 64). The analysis of the interviews suggested that these potential expectancy norms were mostly oriented towards the neutralisation of pejorative language in the TT. The interviewees indicated that they had been somewhat affected by the expectancy norms, as they feared the flouting of expectancy norms in their translations might lead to some form of social backlash.