Immunhistokjemisk påvisning av YAP sett i sammenheng med strukturen til kollagen i tumorer fra pasienter med høygradig serøs ovariekarsinom
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3002156Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
BakgrunnForskning indikerer at det kan være en korrelasjon mellom mengden kollagen i ekstracellulær matriks (ECM) og akkumulering av nukleær Yes-Associated protein (YAP). Dette kan ha en innvirkning på tumoraggressivitet og overlevelse hos pasienter med høygradig serøs ovariekarsinom (HGSOC). Det er derfor ønskelig å undersøke om nukleær og cytoplasmisk YAP-ratio og fibrillært kollagen kan brukes som en prognostisk og prediktiv biomarkør for pasienter med HGSOC, og om de kan brukes for å kartlegge hvilke pasienter som kan ha nytte av persontilpasset behandling.
MetodeI denne studien ble immunhistokjemisk (IHC)-metode benyttet for deteksjon av YAP og picrosirius rød-fargemetode for påvisning av kollagen. IHC-metoden ble optimalisert ved bruk av cellekulturer. Når metodene var etablert og videre testet på vevssnitt fra mus, ble de benyttet på vevssnitt fra pasienter med HGSOC. Videre ble kollagenet kvantifisert i The Workflow Of Matrix BioLogy Informatics (TWOMBLI) før statistiske analyser ble gjort.
ResultatOptimal fortynning av antistoffet anti-YAP ble bestemt til å være 1:750. Dette ga tilstrekkelig signal for å kunne skille mellom kjerner som var YAP-positive og -negative. En sammenligning mellom YAP-aktivitet og kollagen mengde i behandlet og ubehandlet vevssnitt fra mus viste at behandling med carboplatin var mer effektivt på kollagenfattige områder. Ved å se på primærtumor og omental metastase for langtids- og korttidsoverlevende pasienter med HGSOC, ble det gjort funn som indikerer at kollagenets integritet er mer bevart hos langtiddsoverlevende. Statistisk analyse viste en signifikant forskjell i fibrenes lengde mellom langtids- og korttidsoverlevende.
KonklusjonResultatene bekrefter at metoden kan brukes til deteksjon av nukleær YAP. YAP-aktivitet og kollagenets egenskaper ser ut til å være relatert til prognose for pasienter med HGSOC. For å trekke en klar konklusjon må tilsvarende analyser gjøres på en større pasient-kohort med en mindre skjevfordeling mellom langtids- og korttidsoverlevende. BackgroundResearch indicates that it may be a correlation between the amount of collagen in ECM and nuclear YAP-accumulation. This could affect tumor aggressiveness and survival of patients with high-grade serous ovarian carcinoma (HGSOC). It is therefore desirable to examine if nuclear and cytoplasmic YAP-ratio and fibrillar collagen can be used as a prognostic and predictive biomarker for patients with HGSOC, and if they can be used to stratify patients that could benefit from personalized medicine.
MethodIn this study immunohistochemical (IHC)-method was used for detection of YAP and picrosirius red staining for collagen. The IHC-method was optimized by using cell cultures. When the methods were established and further tested on tissue sections from mice, they were used on tumor sections from patients diagnosed with HGSOC. Further the collagen was quantified using The Workflow Of Matrix BioLogy Informatics (TWOMBLI), before statistical analysis was done.
ResultsOptimal dilution of antibody anti-YAP was decided to 1:750. This gave sufficient signal for differentiation of YAP-positive and negative nuclei. A comparison between YAP activity and collagen amount in treated and untreated tissues from mice showed that carboplatin treatment was more effective in collagen poor areas. The results from comparing the primary tumor and omental metastasis from long-term and short-term survivors of HGSOC, indicates that collagen integrity is more preserved in the long-term patients. Statistical analysis showed a significant difference in fiber length in the long-term survivors versus the short-term survivors.
ConclusionThe results confirmed that the method can be used for detection of nuclear YAP. YAP activity and collagen properties appears to be related to the prognosis of patients with HGSOC. To draw a conclusion a similar study should be done on a larger patient cohort that has a more even composition of long-term and short-term survivors.