Unionist Murals from the Troubles to Brexit: Continuity or Change?

Abstract

Siden 1984 har Nord-Irlands mange vegger vært prydet med nasjonalistiske og unionistiske veggmalerier, som er viktige uttrykk for politiske ståsted og identitet. Denne oppgaven sentrerer seg rundt den unionistiske veggmaleritradisjonen, og de bemerkelsesverdige tegnene på kontinuitet i dets form og innhold. Tidligere forskning viser at den unionistiske veggmaleritradisjonen har brukt de samme symbolske bildene for å formidle de samme faste synene på politiske debatter i Nord-Irland siden den ble etablert under The Troubles. Samtidig så har Nord-Irland sett jevn og stødig fremgang siden Good Friday. Denne oppgaven benytter seg av sekundærlitteratur i kombinasjon med en diskursanalyse av tre nylig reiste unionistiske veggmalerier for å svare på om veggmaleriene signaliserer kontinuitet eller endring i tradisjonen. Det vil komme frem at de tre veggmaleriene viser ingen tegn på endring. Funnene fra analysen forteller om en politisk bevegelse og en tilhørende veggmaleritradisjon som forblir stillestående i møte med kontinuerlig politisk utvikling, og som kommer til å forbli slik i umiddelbar fremtid.

Since 1984, the many walls of Northern Ireland have been covered by nationalist and unionist murals, which are important expressions of political views and identity. This thesis centres around the unionist mural tradition, and the remarkable signs of continuity within it. Previous research show that the unionist mural tradition has used the same symbolic imagery to convey fixed views on political issues in Northern Ireland, since its origins in the Troubles. At the same time, Northern Ireland has seen consistent progress and change for the better since Good Friday. This thesis exploits secondary literature regarding the unionist mural tradition and compares it with a discourse analysis of three recently erected unionist murals to answer whether they signal continuity or change. It will be shown that, despite the unprecedented unionist anger with the Northern Ireland Protocol, the three murals exhibit no change. Ultimately, the findings from the discourse analysis are telling of a political movement and mural tradition that remain stagnant in the face of continuous political change and will likely continue to be so in the coming future.