Rett hjelp til rett tid – om barnevernets mulighet til å legge til rette for at barn kan fortelle om seksuelle overgrep

Abstract

Seksuelle overgrep mot barn betegnes av WHO som et folkehelseproblem, på grunn av høy forekomst og det store skadepotensialet man vet at overgrep mot barn kan ha. Mange som utsettes i barndommen forteller aldri, eller bruker lang tid på å fortelle om sine erfaringer med seksuelle overgrep. Funnene i denne litteraturstudien viser at barnevernet og andre voksne har mulighet til å legge til rette for at barn forteller, gjennom å gi barn kunnskapen de trenger for å forstå og formidle, eller gjennom å gjøre seg selv tilgjengelig for å høre, anerkjenne barnets måter å fortelle og å oppfordre til fortelling. I tillegg viser funnene at en forutsetning for at barna forteller er at de føler seg trygge, og at dette også er noe voksne kan legge til rette for. Oppgaven ser videre på hvordan barnevernet kan legge til rette for at barn forteller om sine erfaringer med seksuelle overgrep, slik at de kan få rett hjelp til rett tid.

Child sexual abuse is a widespread problem that has documented relation to a variety of negative health outcomes. Many victims of child sexual abuse never disclose, or delay disclosure for a substantial amount of time. This literature study has found that adults might promote earlier disclosure though providing the knowledge and vocabulary children need to understand what they are experiencing and to express this to adults, through being available, recognizing the children’s expressions and through prompting disclosure. Whether the child feels safe is also a prerequisite factor for being able to disclose. This thesis further investigates how the Norwegian child welfare services can accommodate for child sexual abuse disclosures, so that the children can get timely access to the help they might need.