Myndighetenes håndtering av to ulike bondeoppløp mot slutten av eneveldets tid i Norge

Abstract

Problemstillingen er hvordan myndighetene håndterte et skatteoppløp i Karmøy og et kornoppløp i Dypvåg mot slutten av eneveldets tid i Norge. Jeg har brukt sekundærkilder for å besvare denne oppgaven. Dels har oppgaven handlet om å forklare hvilke virkemidler myndighetene brukte og hvilke funksjoner disse virkemidlene hadde. Dels har den handlet om å finne likhetstrekk mellom de to oppløpene. Styresmaktenes virkemidler har hatt mange forskjellige funksjoner. Det fantes sterke variasjoner i hvordan myndighetene har håndtert disse oppløpene, men felles for begge oppløpene var at gjenvinnelsen av bøndenes lojalitet var et framtredende mål for regimet. Dette innebar at styresmaktene måtte behandle de aksjonerende bøndene med en viss mildhet. Og det har myndighetene gjort. Myndighetene har altså håndtert oppløpene på en pragmatisk måte ved å ta et visst hensyn til aksjonistenes velvære.

This assignment has been about how the authorities handled a tax riot in Karmøy and a grain riot in Dypvåg during the last period of absolutist rule in Norway. I have used secondary sources when doing this assignment. This task has partly been about explaining which methods the government used and which functions these methods had. Furthermore, it has partly been about finding common features between the riots. The methods of the authorities have had many different functions. There were great differences in how the authorities handled those riots, but they had one thing in common. This was that the regaining of the peasants` loyalty was a prominent goal for the regime when dealing with those riots. The authorities had to be mild in their treatment of the rebellious peasants because of this goal. This shows that the authorities handled the riots in a pragmatic way by showing some mildness towards the participating peasants.