Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorEnge, Ole
dc.contributor.authorRiise, Henny Helen
dc.date.accessioned2022-06-11T17:19:15Z
dc.date.available2022-06-11T17:19:15Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:105072937:45816212
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2998394
dc.description.abstractUnderveisvurdering (formativ vurdering) har fått et tydelig løft i Kunnskapsløftet 2020. I grunnskolen er det et gjennomgående fokus fra start til slutt at; «Undervegsvurderinga skal bidra til å fremje læring og til å utvikle kompetanse i matematikk» (Utdanningsdirektoratet, 2020 b). Samtidig beskrives det i forskriften til opplæringsloven paragraf 3-10 at elevene skal «delta i vurderinga av eige arbeid og reflektere over eiga læring og faglege utvikling» (Lovdata, 2020). Denne masterstudien er gjort med utgangspunkt i underveisvurdering hvor målet er å fremme læring. Søkelyset er rettet mot hvordan elevene deltar og aktiveres som ressurser for hverandre i underveisvurdering ut ifra en undervisnings økt hvor elevene sitter sammen i grupper. Sammen går elevene gjennom besvarelsen, oppgave for oppgave, hvor hver enkelt elev beskriver strategien valgt for å løse oppgaven. Til slutt gir elevene hverandre en skriftlig tilbakemelding på besvarelsen i form av to stjerner og et ønske. Hensikten med forskningsprosjektet var å undersøke interaksjonene mellom elevene i underveisvurderingen og med det få innblikk i hvordan de aktiverte hverandre som læringsressurser i underveisvurderingen. Forskningsspørsmålet er derfor formulert til; Hvordan aktiveres elevene som læringsressurser for hverandre i underveisvurdering med utgangspunkt i en skriftlig prøve i matematikk? Samtidig var jeg nysgjerrig på de skriftlige tilbakemeldingene elevene formulerer og elevenes opplevelse av underveisvurdering slik den er brukt i denne studien. Dermed valgte jeg å utvide problemformuleringen med to tilleggsspørsmål: Hvilke tilbakemeldinger gir elevene hverandre? Og hvordan opplever elevene underveisvurdering slik den er brukt i denne studien? For å søke svar på problemformuleringen har jeg valgt å gjennomføre en kvalitativ studie. Som metode valgte jeg å observere en gruppe bestående av tre 8.trinnselever i situasjonen hvor de gikk gjennom besvarelsene sine, og hvor de gav hverandre en skriftlig tilbakemelding med utgangspunkt i den skriftlige besvarelsen. I etterkant intervjua jeg de tre elevene om opplevelsen av fenomenet (underveisvurdering slik den er brukt i denne studien). Jeg nyttet også besvarelsene og de skriftlige tilbakemeldingene som en del av datamaterialet. Datamaterialet bestående av observasjon, intervju og elevbesvarelser dannet utgangspunktet for analysen, og gjennom analysen gjorde jeg tre sentrale funn; 1) Elevene aktiverte hverandre som læringsressurser gjennom deling av strategier hvor feil og en misoppfatning ble identifisert. 2) Tilbakemeldinger ble en naturlig del av samtalen elevene imellom da de gikk gjennom besvarelsen, og da på henholdsvis tre av de fire nivåene Hattie og Timperley (2007) beskriver i sitt rammeverk. De skriftlige tilbakemeldingene handlet i hovedsak om kommunikasjon vist i besvarelsen. 3) Elevene uttrykte seg positivt og hevdet at de lærte gjennom denne prosessen med underveisvurdering. Jeg håper forskningsteksten kan inspirere eller være et tankeredskap i prosessen med utvikling av praksis for underveisvurdering.
dc.description.abstractFormative assessment has been lifted clearly through the curriculum (LK 2020). In primary school there is a throughout focus from the beginning to the end where; “Assessment along the way shall contribute to the promotion of learning and develop the competence in mathematics (Utdanningsdirektoratet, 2020 b). Simultaneously the provision of the Norwegian Education Act states through paragraph 3-10 that, students shall “participate in the assessment of their own work and reflect over their own learning and professional development” (Lovdata, 2020). This master study is based on a process about assessment that takes place on the way and where the target is to promote learning. The spotlight is directed on how the students participate and how they are being activated as learning resources for each other in this process based on a session where the students are sitting together in groups. Together the students go through the answers, task by task, and every student describe the strategy chosen for solving the task. In the end the students give each other written feedback on the answer in the form of “two stars and a wish”. The purpose of the study was to find out about the interactions between the students in the process of formative assessment and with that get an insight in how they activated each other as learning recourses in formative assessment. The research question is for that reason formulated as; How can students be activated as learning recourses for one another in formative assessment based on a written test in mathematics? Simultaneously I was curious about the written feedback the students would formulate and their experience. Therefore, I chose to expand the problem formulation with two additional questions: What kind of feedback do the students give each other? And how do the students experience formative assessment as it is used in this study? In purpose of finding answers off the research questions I chose to proceed a qualitative study. As method I chose to observe a group existing by three 8th grade students in the setting where they went through their answers, and where they gave each other written feedback based on their written answers. Afterwards I interviewed the three students about their experiences of the phenomena (the process of formative assessment used in this study). I also used the student responses and the written feedback as a part of the data material. The data material consisting of observation, interview and student responses gave me a starting point of the analyses, and through the analyses I did three central findings; 1) The students activated each other as learning resources through sharing strategies where errors and a misconception were identified. 2) Feedback became a natural part of the conversation between the students as they went through their answers, respectively in three of the four levels Hattie and Timperley (2007) describes in their framework. The written feedback was mainly about the communication shown in the answers. 3) The students expressed themselves positively and claimed that they learned through this process of formative assessment. I hope the research text can inspire or work as a thought tool in development of the practice of formative assessment.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleSkriftlig prøve i matematikk. Hva så?
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel