| dc.description.abstract | Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i en randomisert kontrollert studie (RCT) av
kognitiv atferdsterapi (CBT) og metakognitiv terapi (MCT) for generalisert angstlidelse
(GAD), som er en lidelse som kan forstås som en emosjonsreguleringslidelse. I lys av denne forståelsen undersøkes hvordan aktivering- og uttrykk av affekt i terapi, målt med tre underskalaer av Achievement of Therapeutic Objectives Scale (ATOS), endres i løpet av to terapiløp for GAD. Studien undersøker også om endring i aktivering- og uttrykk av affekt i terapi kan predikere bedring ved endt terapi. Videoopptak av 30 pasienter, der halvparten mottok CBT og den andre halvparten mottok MCT, ble plukket ut fra tidlig og sent i terapien, og kodet med ATOS. Resultatene viste en statistisk signifikant økning fra tidlig til sent i terapiforløpet for ATOS-underskalaen “Ny læring”, men det var ingen statistisk signifikant endring på de to andre underskalaene “Aktiverende affekt” og “Inhiberende affekt”. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller i endringen i ATOS-variablene mellom CBT og MCT. Studien fant i tillegg at endring i alle tre ATOS-variablene (bortsett fra “Inhiberende affekt” i CBT-betingelsen) statistisk signifikant predikerte nedgang i bekymringsnivå ved endt terapi. Denne sammenhengen mellom tilgang på -og uttrykk av affekt, og bekymring var som forventet. Resultatene diskuteres i lys av teori som peker på GAD som en emosjonsreguleringslidelse. Implikasjoner av disse funnene, og retninger for videre forskning presenteres. | nb_NO |
