• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for psykologi
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for psykologi
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Betydningen av tilgang på- og uttrykk av affekt i kognitiv atferdsterapi og metakognitiv terapi for generalisert angstlidelse : resultater fra en randomisert kontrollert studie

Laukvik, Erlend Høen; Ferstad, Eirin
Master thesis
Thumbnail
Åpne
Hovedoppgave - Erlend Høen Laukvik og Eirin Ferstad (447.2Kb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/299804
Utgivelsesdato
2015
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Institutt for psykologi [1965]
Sammendrag
Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i en randomisert kontrollert studie (RCT) av

kognitiv atferdsterapi (CBT) og metakognitiv terapi (MCT) for generalisert angstlidelse

(GAD), som er en lidelse som kan forstås som en emosjonsreguleringslidelse. I lys av denne forståelsen undersøkes hvordan aktivering- og uttrykk av affekt i terapi, målt med tre underskalaer av Achievement of Therapeutic Objectives Scale (ATOS), endres i løpet av to terapiløp for GAD. Studien undersøker også om endring i aktivering- og uttrykk av affekt i terapi kan predikere bedring ved endt terapi. Videoopptak av 30 pasienter, der halvparten mottok CBT og den andre halvparten mottok MCT, ble plukket ut fra tidlig og sent i terapien, og kodet med ATOS. Resultatene viste en statistisk signifikant økning fra tidlig til sent i terapiforløpet for ATOS-underskalaen “Ny læring”, men det var ingen statistisk signifikant endring på de to andre underskalaene “Aktiverende affekt” og “Inhiberende affekt”. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller i endringen i ATOS-variablene mellom CBT og MCT. Studien fant i tillegg at endring i alle tre ATOS-variablene (bortsett fra “Inhiberende affekt” i CBT-betingelsen) statistisk signifikant predikerte nedgang i bekymringsnivå ved endt terapi. Denne sammenhengen mellom tilgang på -og uttrykk av affekt, og bekymring var som forventet. Resultatene diskuteres i lys av teori som peker på GAD som en emosjonsreguleringslidelse. Implikasjoner av disse funnene, og retninger for videre forskning presenteres.
Utgiver
NTNU

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit