Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHans Morten Nordahl
dc.contributor.advisorLinn Okkenhaug Getz
dc.contributor.authorJens Børtveit
dc.date.accessioned2022-06-02T17:19:25Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:47117035:15851276
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2997405
dc.description.abstractIntroduksjon: Fenomenet klinisk usikkerhet har de senere år blitt viet økende internasjonal oppmerksomhet i medisinsk forskning og fagutvikling. Studier har vist sammenhenger mellom opplevelse av klinisk usikkerhet og utbrenthet, stress og nedsatt trivsel i jobben. Vi vet lite om dette fenomenet blant norske leger. Denne oppgaven fokuserer på opplevelse av belastende klinisk usikkerhet blant allmennpraktikere i Norge. Hvordan opplever norske fastleger klinisk usikkerhet i hverdagen, og hvilke strategier tyr de til for å håndtere usikkerheten når den oppstår? Metode: En spørreundersøkelse bestående av 36 ledd ble utarbeidet i Questback. Undersøkelsen var tredelt: første del kartlagte faktorer hos respondenten, andre del ba respondenten om å ta stilling til en rekke utsagn om klinisk usikkerhet og tredje del åpnet for fritekst-kommentarer. Undersøkelsen ble distribuert via en nettlenke på sosiale medier og noen epostgrupper, samt flygeblad under den allmennmedisinske Nidaroskongressen 2019. Resultat: Et utvalg på 402 leger svarte. Det viste god spredning når det gjaldt kjønn og erfaring, men inneholdt få allmennleger som praktiserer langt fra sykehus. Samlet rapporterte allmennlegene et relativt lavt nivå av belastende usikkerhet. Kun noen få leger tenkte på å bytte jobb på grunn av stress knyttet til faglig usikkerhet. Kvinnelige leger rapporterte større grad av ubehag i forbindelse med klinisk usikkerhet enn mannlige. Leger med kort erfaring beskrev mer ubehag som følge av klinisk usikkerhet enn mer erfarne kolleger. Kvinnelige og mannlige leger rapporterte ingen betydelige forskjeller i hvordan de håndterte klinisk usikkerhet. Mer erfarne leger så ut til å sjeldnere søke støtte fra kolleger enn mindre erfarne leger. Konklusjon og implikasjoner: Studien fikk mange deltakere, men metoden gir ikke grunnlag for å generalisere resultatene til å gjelde alle norske allmennleger. Resultatene tyder imidlertid på at klinisk usikkerhet er en relativt moderat yrkesbelastning for norske fastleger i dag. Vi fant enkelte kjønnsforskjeller, samt forskjeller mellom erfarne og uerfarne leger. Resultatene kan være nyttige med tanke på grunn- og videreutdanningen i allmennmedisin. Flere av funnene er dernest interessante med tanke på mer nyansert forskning og fagutvikling på feltet.
dc.description.abstractIntroduction: Several studies have shown an association between physicians’ experience of clinical uncertainty and negative phenomena such as: burnout, stress and poor job- satisfaction. In the last few years, uncertainty amongst physicians has been the subject of an increasing amount of research. Little is known about the phenomenon in Norwegian physicians. This study aims to explore the experience of distressing clinical uncertainty in Norwegian general practitioners. How do these physicians experience clinical uncertainty and what strategies do they use to cope when clinical uncertainty occurs in their daily life? Methods: A three-part survey containing 36 questions was formed. The first part of the survey explored the demographic data of the participants, in the second part, the participants were asked how much they agreed or disagreed to several statements about clinical uncertainty. The last part contained open ended questions. The survey was in 2019 distributed to Norwegian general practitioners via a short URL online (email and social media) and a flyer distributed at a national GP congress. Results: 402 general practitioners responded to the survey. The participants were diverse concerning gender and level of professional experience, but not concerning distance between their clinic and the nearest hospital. The results suggests that clinical uncertainty does not currently cause significant discomfort amongst Norwegian general practitioners. Only a few participants reported thinking about changing their careers due to clinical uncertainty. The female participants reported a higher degree of discomfort due to clinical uncertainty compared to their male colleagues. Participants with less than 5 years of professional experience also reported a higher degree of discomfort due to clinical uncertainty compared to their more experienced colleagues. When asked about coping strategies to address clinical uncertainty, the male and female participants reported no significant differences. The more experienced physicians reported seeking support from their colleagues less often compared to their less experienced colleagues. Conclusion and implications: Although the survey received many participants, our method did not qualify for a generalization across all Norwegian general practitioners. Our results suggests that clinical uncertainty cause a relatively moderate burden on Norwegian general practitioners today. They also proposed a difference between male and female physicians as well as experienced and inexperienced physicians. This study could be useful in revising the education of physicians and general practitioners. Furthermore, our findings could be useful in further research and the professional development of general practice.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleBelastende klinisk usikkerhet i norske allmennlegers hverdag – status i 2019
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel