Affektinntoning som prediktor for økning innsikt i behandling av pasienter med cluster C personlighetslidelser

Abstract

Cluster C personlighetslidelser har blitt funnet å være blant de mest prevalente personlighetslidelser (Alnæs & Torgersen, 1988; Torgersen, Kringlan & Cramer, 2001). Studier viser at psykoterapi er effektivt i behandling av personlighetslidelser, selv om det finnes få studier som undersøker hva som er effektive virkningsmekanismer i terapi for denne pasientgruppen (Emmelkamp et al., 2006; Svartberg, Stiles & Seltzer, 2004; Winston et al., 1994). Flere peker på at maladaptiv interpersonlig fungering er kjernetrekket ved personlighetslidelser (Horowitz, 2004; Livesley, 2002; Pincus, 2005). Teoretikere innenfor et intersubjektivt perspektiv vektlegger samspillselementene i terapi, og postulerer at terapeutens inntoning til pasientens umiddelbare opplevelser, såkalt affektinntoning kan være en viktig endringsmekanisme (Stern, 1985; Stolorow, Brandchaft, & Atwood, 2014). Denne studien undersøker om grad affektinntoning kan være en virkningsfull endringsmekanisme når det kommer til økning i innsikt. I tillegg ble det undersøkt om grad av affektinntoning vil være virkningsfull utover kjente fellesfaktorer som allianse og empati, som vi vet bidrar til positive terapiutfall (Lambert & Barley, 2001; Hougaard, 2004; Lambert et al, 2004). Resultatene tyder på at grad av verbal inntoning predikerer økt innsikt fra tidlig til sent i terapi. I tillegg viser analysene at denne effekten går utover effekten av allianse og empati, noe som tyder på at affektinntoning bør sees på som en egen, transteknisk, virkningsfull endringsmekanisme.